HVILKET
GUDS-BEGREP HAR VI?
Etter
at Per Haakonsen holdt sitt foredrag og konkluderte med følgende:
”Slik jeg ser det, er Utøya og Alexander Kielland ikke først og
fremst en straff, men en advarsel. Hvis vi ikke tar rev i seilene
venter det oss langt større ulykker. Herren lar seg ikke spotte.”,
har det vært en omfattende diskusjon i avisene Dagen og Vårt Land
om dette utsagnet er galt, eller om det er rett.
Utsagnet
er ikke godt, for det er ikke eksakt nok. Det setter de to ordene
”straff” og ”advarsel” opp imot hverandre, og antyder at det
både er en straff og en advarsel, og i forlengelsen av dette må en
også spørre: Hva vil skje dersom det norske samfunnet ikke tar seg
sammen og begynner å tale rett om Israel? Vil dette da føre til nye
advarsler fra Gud, eller vil det føre til direkte straff?
Når
Haakonsen skriver at dette ikke ”først og fremst er en straff”,
så har han antydet at det også er en straff fra Gud. Hva vet han om
det?
At
Gud vil si oss noe med alt det som skjer, er en helt annen sak. Det
gjelder både det onde og det gode.
At
Gud straffer synd, det vet vi. Når synden er fullmoden, arver den
døden. Abraham fikk løfte fra Gud om at hele Kanaans land tilhørte
ham, men han kunne ikke få det før amorittenes ondskap hadde nådd
sitt syndemål. (1.Mos.15,16.)
At
Gud har straffet direkte opp gjennom historien, det vet vi. Han har
straffet gjennom krig, hungersnød, pest og direkte inngripen. Enhver
tidshusholdning, som vi har hatt, har endt med dom og straff. Det vil
også inneværende tidshusholdning, som er nådens tid, gjøre.
At
Gud er en hevnens Gud over all synd, er ikke noe nytt. Det hører med
til et rett Guds-bilde, men det store spørsmålet er: Straffer han i
inneværende tidshusholdning slik som han har gjort i de forrige, og
slik som han vil gjøre i de kommende tidsperiodene. Mitt svar på
dette er at vi må skille ut inneværende tidshusholdning, og forstå
at den er HELT SPESIELL. I vår tidshusholdning viser Gud oss sin
KJÆRLIGE og LANGMODIGE SIDE. Han kan vise den, for han har fått
forsoning for all verdens synd ved Jesu forsoning. Gud venter med
dommen til tidshusholdningens avslutning.
Den
feilen, som blir gjort av dem, som mener at dette er en straff eller
en advarsel fra Gud, er at de blander sammen tidsperiodene og deres
egenart. Guds-bildet er et helt annet i inneværende tidshusholdning
enn det Guds-bildet som vi for eksempel får i endens tid. Vi lever
ikke i dag i enden av den tidsperioden som evangeliene beskriver, for
de beskrev innføringen av Rikets tidsperiode og avslutningen av
Rikets tid, men vi lever i slutten av inneværende tidshusholdning,
som på en helt spesiell måte er NÅDENS TID.
Vi
må lære oss å skille mellom tidshusholdningene i Guds rike og
forstå at de ikke er like med hensyn til tidspunktene for Guds dom
og det Guds-bildet som de gir oss.
Det
er både dumt og uriktig å gi Gud skylda for den ufattelige
tragedien som skjedde på Utøya. Det gir et galt Guds-bilde, og det
gjør at folk bare vender seg enda mer bort ifra Gud, for en slik Gud
vil de ikke ha noe å gjøre med. Denne ulykken har ikke Guds
stempel. Da er det mye riktigere å gi denne verdens herre og gud,
som er satan, hovedansvaret for denne tragedien. Han er Guds
hovedmotstander, og han er kommet for å stjele, ødelegge og myrde.
Tingvoll
den 9-2. 2012. Oskar Edin Indergaard. oskaredi@online.no