LOV ELLER EVANGELIUM.
Torstein Tveit har en meget god
artikel: Lov eller Evangelium. i DM den 30-12. der han med rette
påpeger at det lutherske synet på forholdet mellom loven og
evangeliet er galt. Jeg er enig i det som han skriver i denne
artiklen. (Jeg har selv udfordret J.Kleppe og J.Kvalbein i DM for
deres ukorrekte syn på forholdet mellom retfærdiggørelsen og
helliggørelsen uden at jeg har fået noe svar fra deres side.)
Vi er ikke længer under den jødiske
loven (Torah). Det vil si: Vi er ikke længer under den jødiske
undervisningen som har med Riget for Israel å gøre. Vi er under den
paulinske undervisningen. I Rigets undervisning ble menneskerne
frelst på samme måden som vi ved tro på Jesus, men de måtte hele
tiden STADFESTE SIN TRO på Jesus ved å holde den jødiske Torah.
Det var på den måden at troen ble fuldkommen. (Jak.2,21-24.)
Vi derimod som lever i den paulinske
undervisningen, er fuldkomne i troen på Jesus. (1.Kor.1,30.) Vi
behøver ikke å stadfæste vår tro ved lovgerninger. Vi behøver
ikke en eneste lovgerning for hverken å bli frelst eller bli bevaret
som troende. Vi bliver ikke mer retfærdiggjorte end det som vi er
akkurat nå. Vi kan derimod bli mer helliggjort – ikke i det nye
livet som vi lever for Gud- men i det livet som vi lever i forhold
til verden og vore medmennesker.
Vi skal ikke bruge loven hverken for
å vække syndere, op nå retfærdiggørelsen eller helliggørelsen
av den enkle grunden at den jødiske loven (Torah) ikke er aktuel for
den tidshusholdningen, som vi lever i i dag. Den jødiske Torah er
taget bort. Vi er død ovenfor den jødiske Torah. (Rom.6,16 og
Gal.3,25. )
Det er ret det som T.T. hævder,
at vi kan ikke bruge det lutherske begrebet: ”Både synder og
retfærdig” (lat. simul justus et pecator.) på en som er
retfærdiggjort angående hans position ovenfor Gud. Der er han
fuldkommen slik som Jesus er det.
Da Jesus døde for vore synder,
døde han for alle verdens synd. I forholdet til Gud eksisterer ikke
synden mer. Den er sonet og den er glemt fra Guds side. Dette gjalder
al synd - også den som er i kødet- men vi må dø sammen med Jesus
for å få tak i vår nye position som vi har i Kristus. (Rom.6,1-7.)
Vår nye position er fuldkommen overfor Gud. Han ser os gjennom
Jesus. Jesus ved Den Hellige Ånd bor i alle som er kommet til tro på
Jesus. (Gal.3,27 ). Det er det nye livet som er helt perfekt. Det vi
må tilstræbe, er at Kristus vinder sin skikkelse fuldt ut i vore
liv. Dette er vår helliggørelse.(Gal.4,19.)
I forhold til verden, vore
medmennesker og til kødet har vi synden som vi slider med. Den
kampen kalder vi for helliggørelsen. Det er ikke hverken loven eller
vi selv som skal kæmpe denne kampen for å opnå større
helliggørelse, men det er Den Hellige Ånd som bor i os. Vi skal
påkalde Ånden når vi har problemer, og Han skal udfri os. Loven
har ikke denne funktionen. Han peger bare på synden og gør den
større og mer tillokkende (Rom.3,19-20.), men Ånden tar
fristelserne bort dersom Han får lov til å slippe til. Hvor mange
nederlag havde vi ikke vært sparet for, dersom vi havde vært
opmærksomhed på dette, og dersom den lutherske læren havde vært
ret på dette punktet. (Se min sidste bog: PAULUS BREV TIL ROMERNE.)
Som en konklusion på det som er
skrevet ovenfor: Vår position overfor Gud er helt perfekt. Den fik
vi ved vår genfødelse. Den gav os barnekåret slik at vi kan kaldes
Guds barn (sønner) fuldt ut. (Gal.4,5.) Vi er allerede her og nå
sat ind i himmelen sammen med ham og kommer ikke til dom (Ef.2,6.),
men vi er gået over fra døden og til Livet. Ingen eller noget kan
rokke ved vår retfærdiggørelse eller position i Kristus. Den som
er frelst, vil bestandig være frelst selv om store deler av
teologien sier noget andet.
I forhold til helliggørelsen eller
den daglige omvendelsen er vi ikke perfekte. Det er på dette feltet
at kampen står mellom Gud og satan i en troendes liv. Den Hellige
Ånd, som vi har som frelsespant i vore liv, kan gribe ind og gøre
denne kampen så meget lettere dersom Han slipper til.
Tingvoll den 1-1- 2011. Oskar
Edin Indergaard www.denpaulinskegruppe.blogspot.com