Oskar Edin Indergaard. Brevet til Filippenserne, kapittel 3.
Denne talen ble holdt på Tingvoll den 13-03. 2011.
1) Gled dere i Herren. (v.1.) Paulus var i fengsel. Det er når vi trenger det mest at denne gleden kommer fram. Det er en kraftgivende glede. Det er en overjordisk glede. Den er uavhengig av de ytre omgivelsene. Det er det samme som å BLI FYLT AV ÅNDEN. Det er det det dreier seg om i dette kapitlet.
2) Ånden har vi som frelsespant, men denne Ånds-fylden er det ikke bestandig at vi kjenner. Den er der heller ikke bestandig. Den er en drivkraft i kristenlivet. Vi føler at Den Hellige Ånd er virksom i våre liv. ”Men Åndens frukt er kjærlighet, GLEDE, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.” (Gal.5,22.)
Det er en Ånds-dåp, og det er gjenfødelsens dåp (1.Kor.12,13.), men det er mange påfyllinger.
3) Paulus skrev også: ”Gled dere i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled dere.” (Fil.4,4.) Den formen, som her er brukt er imperativ. Det betyr at dette er et påbud fra Paulus sin side. Det betyr ar vi kan benytte oss av Ånds-fylden MYE OFTERE enn det som vi gjør. Ved å leve et helliggjort liv blir vi fylt av Ånden.
4) Ånds-fylden utløser glede og kraft. Dette er to viktige ingredienser i kristenlivet. Man er avhengig av dem begge når man skal skrive og predike evangeliet. Det er Ånds-fylden som BRYTER ÅKET og som gjør at de onde åndsmaktene må vike tilbake for evangeliets sannhet.
4) Paulus advarte filippenserne mot judaistene (v.2.). De var messianske jøder. De trodde på Jesus som Guds Sønn, men de aksepterte ikke Paulus lære. De mente at de hedningekristne måtte la omskjære på kjøttet i tillegg til at de måtte komme til tro på Jesus. De forsøkte til enhver tid å ødelegge for Paulus undervisning.
De respekterte heller ikke det som apostelmøtet i Jerusalem hadde kommet fram til angående Paulus sin lære, nemlig at hedningene var løst fra den jødiske Torah, og at de ble frelst utelukkende av nåde ved tro uten gjerninger.
Hvorvidt judaistene var gjenfødte mennesker, er vanskelig å avgjøre, men det kommer tydelig fram at de kunne falle ut av rettferdiggjørelsens og bevarelsens nåde. Paulus dømte dem til ”en evig fortapelse”. ”Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det som vi har forkynt dere, han være forbannet.” (Gal.3,8.)
I den kristne menighets forkynnelse kan vi ikke falle ut av vår rettferdiggjørelse, men vi kan falle ut av mange andre typer nåde dersom vi forkynner et annet evangelium enn det som Paulus forkynte. At det er slik, må vi takke Gud for, for dersom de kristne skulle bli bedømt på samme måten som judaistene ble det, så hadde de gått fortapt for Guds rike, for de forkynner ikke det paulinske budskapet, men de forkynner en blanding av jødedom og kristendom.
I vår tidshusholdning er vi båre rettferdiggjort, helliggjort, bevart og herliggjort i troen på Jesus. Vi kan ikke miste vår rettferdiggjørelse, men vi kan miste vår helliggjørelse, men til tross for det, så skal vi bli frelst av den grunn at VI ER FRELST. (1.Kor.3,10-15.)
5) Vi er de rette omskårne- vi som er kommet til tro på Jesus. (v.3.) Omskjærelsen på kjøttet har med jødedommen å gjøre. Det var tegnet på Mose- Torah. Den som tok omskjærelsen, hadde dermed forpliktet seg på å holde Torahens 613 bud. Vi hedninger har aldri vært under Mose-Torah, men vi har vært under ”samvittghetens torah” (Rom.3,19.) Ved sin forsonergjerning på Golgate tok Jesus bort begge disse to typene torah, slik at det nå er den frie nåden som gjelder. (Rom.7,14.)
6) Paulus hadde mye han kunne sette sin lit til på trosmessige området. (4-7.) Dette var viktig både i den fariseiske og den messianske jødedommen. Det som kjennetegner jødedommen er EN DOBBELTHET i frelsebegrepet. En måtte både tro på Jesus som jødenes Messias, og en måtte holde Torahen, for både å bli helliggjort og bli bevart i sin rettferdiggjørelse. Det ble stilt mange krav til de messianske jødene, for at de kunne være sikre på frelsen. Vi som tilhører inneværende tidshusholdning er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)
7) Alt dette hadde han gitt avkall på for å VINNE KRISTUS FULLT UT. Ved sin omvendelse hadde han fått del i den fullkomne rettferdiggjørelsen i troen på Jesus, men det var ikke nok for Paulus. Han ville også bli så lik Kristus som mulig på det erfaringsmessige området. Han ville kjenne samfunnet med Kristi lidelser og bli lik med Kristus i hans død. Han ønsket å dele alle erfaringer sammen med Jesus.(v.8-10.)
8) ”Om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen fra de døde.” (v.11.) Dette verset har blitt tolket som om det er knyttet USIKKERHET TIL FRELSEN, men det er det ikke. Både det som er skrevet før og etter dette verset, viser at frelsen står fast, men dette verset gir uttrykk for at det er ingen ting hos Paulus selv, som kunne tilveiebringe frelsen. Han visste at han var utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.)
9) Paulus hadde ikke allerede grepet FULLKOMENHETEN I KRISTUS, men han jaget framover mot det målet om han kunne gripe fullkommenheten på samme måten som han var grepet av Jesus Kristus. Han visste at han ikke har grepet det ennå. Han kunne heller ikke gripe det fullt ut før han var hjemme hos Herren. (v.12-13.)
10) Paulus anstrengte seg mot målet, til seierprisen. Seiersprisen kan ikke være rettferdiggjørelsen, for den hadde han allerede her og nå, men det var fullkommenheten i kristenlivet. (v.15.)
11) Paulus så på seg selv som et fullkomment modent menneske på det moralske området, men til tross for det hadde han ikke oppnådd fullkommenhet i sitt trosliv. Det er mulig at noen i Filippi så på seg selv som om de levde et helt fullkomment liv. men det var ikke tilfelle, for det kan ikke oppnåes i dette livet. Gud ville vise alle medlemmene i den kristne menigheten i Filippi hva som var rett. Dette galdt også de som hadde andre tanker om dette. (v.15-16.)
12) Paulus oppfordret de troende til å ha både ham selv og andre troende som hadde den samme oppfatningen som han selv i disse spørsmålene, til sine forbilder, for det var mennesker som var motstandere av Jesu forsoning. Dette var sannsynligvis mennesker utenom forsamlingen. De var fiender av Kristi forsoning og levde i nytelse og skam. De attråde bare de jordske tingene og ikke det som hørte himmelen til. Disse kom til å gå fortapt for Guds rike. (v.17-19.)
13) Vårt borgerskap er himmelen og ikke det som hører denne verden til. Vi venter på Jesu komme for den kristne menigheten. Da skal han frelse oss inn i sitt himmelske rike. Når han kommer skal han forvandlet vårt jordiske legeme, slik at det blir likt med hans himmelske legeme. Det betyr to ting, og det er.
a) Det er sammenheng mellom disse to legemene. Det ene bygge r på det andre. Det første er et ufullkomment legeme. Det andre er fullkomment.
b) Vårt nye legeme skal bli likt med Jesu oppstandelseslegeme. Det skal ha de samme egenskapene som det legemet som Jesus hadde etter sin oppstandelse.
Ved Jesu komme for menigheten blir vi endelige fullkomne. Jesus skal forvandle vårt legeme slik at det blir likt med hans fullkomne legeme. Vi får da et FULLKOMMENT ÅNDELIG LIV. Han har kraft til å gjøre det.
Tingvoll den 13-3. 2011.