FORHOLDET
MELLOM RETTFERDIGGJØRELSEN, HELLIGGJØRELSEN OG HERLIGGJØRELSEN I
DEN PAULINSKE FORKYNNELSEN
”Derfor,
mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så ARBEID
(gr.”katergazomai”) ikke bare som i mitt nærvær, på deres
frelse med frykt og beven.” (Fil.2,12.)
Dette
verbet betyr ”å arbeide, virke og utvirke”.
Vi
vet at ”å arbeide” kan bety to ting, og det er ” å utføre
fysisk arbeid”, og det er ”å arbeide i overført betydning”.
Det er den siste betydningen som blir brukt her.
På
hvilken måte kan vi ”arbeide på vår frelse” i en tid da den
jødiske Torah er satt til side som indirekte middel til frelsen og
frelsen (rettferdiggjørelsen) er en fri gave? Når vi skal forstå
dette på en rett måte, må vi trekke inn de forskjellige ledd i
frelsen, og de er:
- Rettferdiggjørelsen.
- Helliggjørelsen.
- Herliggjørelsen (Forløsningen). (1.Kor.1,30.)
Hva
som gjelder det første punktet, så kan vi ikke gjøre noe for å
oppnår rettferdiggjørelsen enn det å komme til tro på Jesus.
Rettferdiggjørelsen er en fri gave som vi får av Gud på basis av
Jesu forsoning. (Ef.2,8-9.)
Rettferdiggjørelsen
er det samme som syndenes forlatelse i troen på Jesus. Vi kan ikke
”arbeide” på vår rettferdiggjørelse, for dette har Jesus
ordnet for snart 2000 år siden på Golgata. Den som er kommet til
tro på Jesus, han har både rettferdiggjørelsen, og han har
syndenes forlatelse i troen på Jesus.
VI
FÅR IKKE SYNDENES FORLATELSE I NATTVERDEN
Når
kirken lærer, at vi får syndenes forlatelse i forbindelse med
nattverden, så er dette GAL LÆRE. Det gamle nattverdsritualet lød
i forbindelse med utdelingen av vinen og brødet som følgende: ”Det
er NÅ blitt gjort fyldes for alle dine synder”. Dette er galt, for
det er ikke ved nattverdsbordet, at vi får syndenes forlatelse, men
vi får den på grunn av Jesu forsoning på Golgata og ved troen på
Jesus. Dette synet minner faretruende om det katolske synet på
nattverden, der katolikkene ser på nattverden som en ublodig
gjentagelse av Jesu offer på Golgata.
Nattverden
er et minnemåltid over det som Jesus gjorde for oss på Golgata, og
et minnemåltid om Jesu komme for den kristne menigheten. Nattverden
har forbindelse med Jesu forsoning på Golgata, men det er ikke i
nattverden at syndenes forlatelse skjer.
Det
er også galt det som Kirken lærer i syndsvedkjenninga. Der står
det på nynorsk: ”Gud, vær meg nådig! Tilgjev meg mi synd for
Jesu Kristi skyld. Skap i meg et reint hjerte, og gjev meg kraft til
et nytt liv.”
I
den bønna blir rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen blandet
sammen. Vi har allerede fått ALL SYNDENES FORLATELSE i troen på
Jesus. Dette gjelder også den synden som vi hadde, før vi kom til
tro, og det gjelder den synden som vi fortsatt har i vårt kjød. Den
er også tilgitt, men til tross for det skal vi gå til Den Hellige
Ånd med den og be Han om at han renser oss fra denne synden. Det
kaller vi for HELLIGGJØRELSEN, og den skal skje til enhver tid og
stund.
Gud
har fått forsoningen gjennom Jesu store offer på Golgata. Jesus
sonet all verdens synd på Golgata- ikke bare de troendes synder, men
også de vantroes synder. Han har fått ett offer en gang for alle
mennesker. Han BAR alle våre synder opp på treet på Golgata- en
gang for alle mennesker. Dette offer skal ikke gjentages, men det er
avsluttet for snart 2000 år siden.
Helliggjørelsen
er et resultat av (frukt av) rettferdiggjørelsen, men det er ikke
det samme. Helliggjørelsen skjer kontinuerlig, mens
rettferdiggjørelsen er avsluttet for snart 2000 år siden.
Hva
som gjelder den tredje fasen i frelsen, herliggjørelsen eller
forløsningen, så er den også avsluttet i Jesus Kristus. Vi er
allerede her og nå innsatt i himmelen sammen med Jesus. (Ef.2,6.) og
kan ikke bli tatt ut derfra, for vi er lemmer av Kristi legeme. I
inneværende tidshusholdning er frelsen sikret for den som er kommet
til en levende tro på Jesus. Dette blir også benektet av mange
kristne.
Når
det kristne legemet er fulltallig, og det skjer i forbindelse med den
kristne menighets bortrykkelse, skal vi alle sammen fram for Jesu
domstol i himmelen, for å få igjen det som er skjedd ved legemet.
Det er våre gjerninger og helliggjørelsen i våre liv som skal
bedømmes her. Frelsen er sikret på grunnlag av forsoningen og Jesu
offer på Golgata. Denne nådelønnen skal danne grunnlaget for våre
oppgaver i 1000- årsriket og i de kommende tidsaldere.
Vi
skal bekjenne vår synd- ikke for å få tilgivelse for den, for den
har vi fått for snart 2000 år siden, men vi skal bekjenne vår synd
for at Den Hellige Ånd kan rense oss fra denne synden og gi oss et
helliggjort liv.
DE
TO EVANGELIENE SOM VI HAR I N.T.
Hva
er så grunnen til at kirken, prestene, teologene og mange forkynnere
ikke forstår dette og blander sammen rettferdiggjørelsen og
helliggjørelsen? Hovedgrunnen til det er at de ikke ser, at der er
TO EVANGELIER, som er beskrevet i N.T. Det første finner vi i de 4
evangeliene, i første del av Apostlenes Gjerninger og i de jødiske
brevene. Det andre finner vi i andre del av Apostlenes Gjerninger og
i de paulinske brevene med unntak av Hebreerbrevet der Paulus skrev
til jødene. (Se min bok: Paulus Brev Til Hebreerne.)
Når
det for eksempel gjelder Skrift-ord som Romerne 10.9-10 og 1.Joh.1,9,
så angår de den messianske forkynnelsen som igjen angår Det
Messianske Riket. Dersom vi blander disse Bibel-stedene inn i den
paulinske læren, så får vi en gal forståelse av den rene
paulinske læren. I den paulinske undervisningen er den jødiske
Torah tatt bort, og vi står igjen med et rent nådesbudskap. ” for
vel var det synd i verden før Loven (Torahen), men synden tilregnes
ikke, hvor det ingen Torah er.” (Rom.5,13.)
Vi
skal sitere disse Bibel-versene og analysere dem. ”for dersom du
med din munn BEKJENNER at Jesus er Herre, og i ditt hjerte TROR at
Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst, for med hjertet
TROR en til rettferdighet og med munnen BEKJENNER en til frelse.”
(Rom.10,9-10.)
Hva
som gjelder Romerne 9,9-10, så angår ikke Romerne, kapitlene 9-11
den kristne menigheten, men de angår Guds forhold til jødene og
Israel. Romerne 9 beskriver Guds forhold til jødene i fortiden.
Romerne 10 beskriver jødenes forhold til Gud på Paulus sin tid, og
Romerne 11 beskriver Guds forhold til jødene i fremtiden og deres
frelse. (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.)
Det
er to ledd i disse 2 Bibel-versene som viser oss, at de ikke hører
med i den paulinske forkynnelsen for den kristne menigheten, og det
er ordene ”å bekjenne” og ”å tro” og deres forhold til
hverandre. Her kreves det både BEKJENNELSE og TRO, for å få del i
frelsen. I den paulinske undervisningen er det nok Å TRO på Jesus,
for å få del i frelsen.
”Dersom
vi BEKJENNER våre synder, så er han trofast og rettferdig, så han
FORLATER OSS VÅRE SYNDER og renser (helliggjørelsen) oss fra all
urettferdighet. ”(1.Joh.1,9.)
Her
er syndenes forlatelse gjort avhengig av at de messianske jødene)
bekjente sine synder. I det paulinske budskapet behøver vi ikke å
bekjenne våre synder, for å få syndenes forlatelse, for vi har
syndenes forlatelse i troen på Jesus. Vi skal derimot bekjenne våre
synder, for at Den Hellige Ånd skal helliggjøre oss. Det er
forskjell på rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen i den
paulinske undervisningen.
I
den messianske forkynnelsen var både rettferdiggjørelsen og
helliggjørelsen gjort avhengig av at man bekjente sine synder.
Når
det står i Filippenserne 2,12 at ”vi skal arbeide med frykt
(ærefrykt) og beven på vår frelse”, så betyr det at vi må
arbeide på en rett måte på vår helliggjørelse. Vi kan ikke oppnå
helliggjørelsen ved å holde Torahens mange bud, men vi kan oppnå
helliggjørelsen ved å holde den paulinske Torah ved Den Hellige
Ånds hjelp og veiledning.
Tingvoll
den 20-6. 2013. Oskar Edin Indergaard