DE
TO FRELSESFORSAMLINGENE I N.T
I
N.T. er det beskrevet to forskjellige frelsesforsamlinger, og det er
DEN MESSIANSKE FORSAMLINGEN som skulle/skal arve RIKET FOR ISRAEL.
Den var knyttet til JESU UTVIDEDE TORAH, DEN NYE PAKTEN I JESU BLOD,
JESU FORSONING, DEN HELLIGE ÅNDS KOMME og DE MANGE LØFTENE I TANACH
OM MESSIAS SOM KONGE og YPPERSTEPREST UT IFRA TEMPLET I JERUSALEM og
ISRAEL SOM DEN LEDENDE NASJONEN I VERDEN.
Den
andre forsamlingen er DEN KRISTNE FORSAMLINGEN. Den blir blant annet
kalt for ”DEN NYE SKAPNINGEN” (2.Kor.5,17.) eller ”DET NYE
MENNESKET”. (Ef.2,15.) Den er knyttet til DE HEMMELIGHETENE SOM
PAULUS FIKK ÅPENBART I ÅRENE 37 og TIL HANS DØD I ÅRET 67.
Den
kristne menigheten er ikke relatert til DEN NYE PAKTEN I JESU BLOD,
for det er en pakt som ble inngått med jødene ved Jesu død og
oppstandelse og Den Hellige Ånds komme på pinsefestens dag, men den
er knyttet til JESU DØD, OPPSTANDELSE og til DEN HELLIGE ÅND SOM
”PANT og INNSEGL TIL FORLØSNINGENS DAG (BORTYKKELSEN.)”
(Ef.4,30.)
Hva
som gjelder Den nye pakten i Jesu blod, så er den blitt opprettet
med jødene. Men i og med at jødene som folk og nasjon ikke ville
anerkjenne Jesus, så ble Den nye pakten i Jesu blod trukket tilbake
i et tidsrom på ca. 2000 år. Den skal bli opprettet på nytt med
jødene i forbindelse med jødenes omvendelse på slutten av
trengselstiden. ”og når jeg borttar deres synder, DA ER DETTE MIN
PAKT MED DEM.” (Rom.11,27.) (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.)
Den
messianske menigheten er knyttet til både den jødiske Torah, Den
nye pakten i Jesu blod, Guds nåde og tro på Jesus Messias som
grunnlag for frelsen. Den kristne menigheten er utelukkende knyttet
til den frie nåden og troen på Jesus som grunnlag for
rettferdiggjørelsen som er den viktigste delen av frelsen.
Det
er mange som ikke forstår at vi ikke lever i Den nye pakten i Jesu
blod i inneværende tidshusholdning, men det gjør vi ikke. Vi er
knyttet til de paulinske hemmelighetene og den frie nåden.
(Ef.2,8-9.)
OPPSTANDELSEN
PÅ ”DEN SISTE DAGEN” OG ”BORTRYKKELSEN”
Det
er forskjell på ”oppstandelsen på den siste dagen” og den
kristne menighets bortrykkelse. I ”oppstandelsen på ”den siste
dagen” (Joh.11,24.) er det alle troende mennesker fra Adam og til
denne oppstandelsen som oppstår fra ”de andre døde”. Det er
legemene som oppstår, og de blir forenet med deres rettferdige
ånder, som Jesus tok med seg til himmelen ved sin himmelfart. Disse
blir benevnt som ”de fullendte rettferdiges ånder”.
(Hebr.12,23.) De får sine herlighetslegemer i denne oppstandelsen.
Dette gjelder både jøder og hedninger. I og med at de har fått
sine hellige oppstandelseslegemer, har de også adgang til himmelen i
Rikets tid.
Da
Jesus drog til himmelen, tok han med seg alle de troendes ånder og
sjeler til himmelen, for de tilhørte ham. Han plyndret dødsriket
for de troende. ”Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og
bortførte fanger (fra dødsriket) og gav menneskene gaver (åndelige
gaver.)” (Ef.4,8.)
I
forbindelse med Jesu gjenkomst for Israel og for verden, får også
DE LEVENDE sin dom foran Jesu domstol i Jerusalem. Lignelsen om de 10
jomfruene (Mat.25,1-13) er en lignelse om jødene. De, som greier å
bevare Den Hellige Ånd i sine hjerter i trengselstiden, blir med inn
i bryllupet (Riket for Israel). De som taper Den Hellige Ånd i
trengselstiden, får ikke komme inn i Riket. Jesus sier til dem: ”Jeg
kjenner dere ikke!” (Mat.25,11-13.)
I
Mat.25,31-46 er det FOLKESLAGENE som får sin dom av Herren. Jesus
stiller dem opp i to flokker- fårene ved sin høyre side og gjeitene
ved sin venstre side. (v.32-33.) Fårene får gå inn i Riket
(v.32-34.) mens gjeitene blir dømt til den tidsalderlige ild, som ”
er beredt djevelen og hans engler”. (v.41.)
Vi
kan også legge merke til at domsgrunnlaget i denne lignelsen er GODE
GJERNINGER MOT JØDENE I TRENGSELSTIDEN. Dette viser at vi har FLERE
FRELSESPRINSIPPER i Rikets tid, og det er: Tro på Jesus, Den Hellige
Ånd som pant og innsegl og gode gjerninger (Torah-gjerninger.)
I
følge Bibelen er der TO OPPSTANDELSER, og det er ”LIVETS
OPPSTANDELSE” og ”DOMMENS OPPSTANDELSE”. Det er ca. 1000 år
mellom disse to oppstandelsene. ”Og de mange som sover i jordens
muld (legemet), skal våkne opp somme til tidsalderlig liv (et liv i
Riket for Israel) og somme til skam og tidsalderlig avsky.”
(Dan.12,2.)
”og
de skal gå ut (av gravene). De som har gjort godt (Torah-gjerninger)
til livets oppstandelse. De som har gjort ondt (ikke holdt Jesu
utvidede Torah) til dommens oppstandelse.” (Joh.5,29.)
”For
dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på
ham, skal ha tidsalderlig iv, og at jeg skal oppreise ham på den
siste (ytterste dagen) dagen. (Joh.6,40.)
”Marta
sier til ham (Jesus). Jeg vet at han (Lasarus) skal oppstå i
oppstandelsen på den siste dagen.” (Joh.11,24.)
Når
det gjelder den kristne menigheten, så skjer det både en
oppstandelse av de døde troende og en forvandling av både de døde
og de levende. Alle blir ikledd sine herlighetslegemer og blir med
Jesus til himmelen når han henter sitt legeme. (1.Tess.4,14-18.)
Bortrykkelsen
skjer 7 år før dommen over jødene og folkeslagene.
Når
Jesus kommer tilbake for å opprette Riket for Israel, blir han
ledsaget av englene og den kristne menigheten. ”når han kommer på
hin dag (dagen for dom), for å vise seg herlig i sine hellige og
underfull i alle de troende, for trodd ble vårt budskap til dere.”
(2.Tess.1,10.)
I
DEN KRISTNE MENIGHET ER DET ÅNDELIG LIKESTILLING MELLOM JØDER OG
HEDNINGER
I
den messianske menigheten var det jødene som var i sentrum. Det var
de som var de ledende i menigheten. Hedningene kunne bli medlemmer,
men de måtte basere sitt medlemskap på vanndåp, omskjærelse, tro
på Messias, etterlevelse av Jesu utvidede Torah, som gjaldt Riket
for Israel, og underkastelse under Jesus Messias og de messianske
jødene.
I
den kristne menigheten er DET ÅNDELIG LIKHET og LIKESTILLING mellom
jøder og hedninger. Ingen har forrett til Guds rike. DET NYE
EVANGELIET skulle forkynnes for JØDENE FØRST, men når de ikke
ville ta imot det, skulle det forkynnes til hedningene. ”For jeg
skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse
for den som tror, både for JØDE FØRST OG SÅ FOR GREKER.”
(Rom.1,16.)
”Da
tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem (jødene av Efraim stamme)
rent ut: Det var nødvendig at Guds ord ble talt FØRST til dere, men
siden dere støter det fra dere, og ikke akter dere verdige til det
tidsalderlige livet, så vender vi oss nå til hedningene.”
(Ap.gj.13,16.)
I
den første tiden skulle jødene ha det første tilbudet om frelsen,
men når de ikke ville ta imot det, gikk tilbudet over til
hedningene. Etter som jødene forherdet sine hjerter overfor Paulus
sitt nye budskap, så mistet de etter hvert denne retten at
evangeliet skulle forkynnes for dem først. I dag er det hedningene
som har forretten på evangeliet. Det er også de som har tatt
ansvaret for det. Dette betyr ikke at jødene ikke kan bli medlemmer
av den kristne menighet, men de utgjør dessverre et lite mindretall
av menigheten. De har forherdet sine hjerter ovrfor Guds Sønn,
Jesus.
DEN
KRISTNE MENIGHETS BEGYNNELSE
Den
kristne menigheten begynte ikke på pinsefestens dag, men den begynte
ved Paulus sin omvendelse i året 37. Det er tre forskjellige
oppfatninger blant de troende angående tidspunktet for den kristne
menighets begynnelse, og det er:
- De, som mener, at den begynte på pinsefestens dag. (normativ dispensasjonalisme.)
- De, som mener, at den begynte ved Paulus sin omvendelse. (moderat dispensasjonalisme.)
- De, som mener, at den begynte i årene 60-62. (ultradispensasjonalisme) (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mer om dette.)
- Kirken og de fleste trosretningene har den første oppfatningen. Det er en gal vurdering, for pinsefestens dag var et løfte til jødene, om at de skulle få del i Den Hellige Ånd og i Den nye pakten i Jesu blod. Erstatningsteologien har gjennom 2000 år ØDELAGT DEN KRISTNE LÆREN slik som den kommer til uttrykk i Paulus sine brev og i Paulus sin undervisning.
Det
er følgende forhold som er gal med kirkens lære:
- Det er ikke gjenfødelse i vanndåpen.
- Vanndåpen hører ikke med til den kristne læren.
- Det er ikke syndenes forlatelse i nattverden. Den er et fellesskaps-, styrke- og minnemåltid over det som Jesus gjorde for oss på Golgata. Da vi kom til tro på Jesus, fikk vi syndenes forlatelse for alle våre synder.
- Vi skal bekjenne våre synder, men vi skal ikke bekjenne dem, for å få syndenes forlatelse, for det har vi allerede fått i troen på Jesus, men vi skal bekjenne våre synder for at Den Hellige Ånd kan rense oss, slik at vi lever et helliggjort liv. Det er forskjell på Jesu forsoning og tilgivelse av synden. Jesu forsoning er for alle mennesker, men det er bare de som har tatt imot Jesus som sin personlige frelser, som får syndenes tilgivelse.
- Det er ikke Jesu konkrete legeme og blod som gies oss i nattverden, men det er symboler på det.
- Vi kan ikke falle ut av vår rettferdiggjørelse, for vi er allerede her og nå innsatt i himmelen sammen med Jesus og kan ikke miste vår posisjon der. Vi kan derimot falle ut av helliggjørelsen og en rett forståelse av den paulinske læren.
- Vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. I den messianske jødedommen er man derimot frelst både av Guds nåde og etterlevelse av Jesu utvidede Torah, som gjelder Riket for Israel.
- I kirkens lære blir den paulinske undervisningen blandet sammen med Rikets forkynnelse.
- Den kristne menigheten begynte ikke på pinsefestens dag, men den begynte ved Paulus sin omvendelse i året 37.
- Vi finner ikke det læremessige grunnlaget for den kristne menigheten i de jødiske brevene, i kapitlene 1-8 i Apostlenes Gjerninger, men vi finner dem i de paulinske brevene med unntak av Paulus Brev Til Hebreerne, som beskriver ET SISTE KALL til jødene om å omvende seg, slik at Jesus kunne komme tilbake fra himmelen og opprette Riket for dem.
- Den kristne menigheten skal ikke gjennom trengselstiden på 7 år, men den skal bortrykkes til Gud før trengselstiden på 7 år.
2)
Et lite mindretall av den kristne menighet mener at kirken eller Jesu
legeme begynte ved Paulus sin omvendelse i året 37. Undertegnede har
dette synspunktet.
3)
Et enda mindre mindretall mener at kirken først begynte i årene
60-62. Det er også en GAL VURDERING av Paulus sine brev og av
Paulus sin tjeneste.
De
hevder at de 6 første brevene, som Paulus skrev, ikke angår den
kristne menighet, men at de angår den messianske menigheten, og at
Paulus tjeneste i disse årene ikke gjaldt den kristne menigheten,
men at den gjaldt Riket for Israel og de messianske jødene.
De
hevder videre at Paulus fikk en HELT NY ÅPENBARING av Gud, da han
satt fengslet i Rom i disse årene, men dersom det hadde vært
tilfellet, så ville Paulus ha gitt oss grei beskjed om dette. Vi må
heller se på innholdet i Paulus sine brev som en voksende
erkjennelse og kunnskap om den kristne læren. Hele denne tiden fram
til Paulus fangenskap i årene 60-62 var den kristne læren UNDER
UTFORMING. Når fangenskaps-brevene var skrevet, var den kristne
læren utformet helt ut. ”For vi skjønner stykkevis, og vi taler
profetisk stykkevis, men når det fullkomne (i læren) kommer, da
skal det som er stykkevis, få ende.” (1.Kor.13,9-10.)
”viss
tjener jeg er blitt etter den Guds husholdning som er meg gitt blant
dere. Det vil si Å FULLFØRE GUDS ORD.” (Kol.1,25.) (Se min bok:
Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver utfyllende om
dette.)
Vi
ser også av det som hendte på Apostelmøtet i Jerusalem i året 50,
at hedningene ikke lenger var knyttet til den messianske Torah. Dette
betyr at Paulus sin undervisning ikke angikk den messianske
menigheten, for i den var hedningene forpliktet på å holde den
messianske Torah.
DE
MESSIANSKE JØDENE SKAL VÆRE KONGER OG PRESTER I RIKETS TID
Den
messianske forsamlingen vil være EN DELT FORSAMLING i Rikets tid. De
av jødene, som har fått del i ”oppstandelsen på den siste dagen”
(Joh. 11,24.), skal styre sammen med Jesus ut ifra templet i
Jerusalem. De har fått sine herlighets-legemer og vil være de
ypperste av jødene. De vil også ha tilgang til det himmelske
Jerusalem.
De
andre jødene, som blir dømt foran Jesu domstol i Jerusalem, får
ikke sine herlighetslegemer i denne dommen, men de må vente med dem
til etter Rikets tid. De vil tjene Gud på jorden i denne tiden.
Etter
at Rikets tidsperiode er avsluttet, vil Gud selv flytte ned på den
nye jorden. (Joh.Åp.21,1-3.) Gud vil ikke være til stede på jorden
i Rikets tid, men han vil styre verden ut ifra det himmelske
Jerusalem, mens Sønnen vil styre verden it ifra det jordiske
Jerusalem.
De
messianske jødene skal være konger og prester ut over hele verden.
”Men dere er EN UTVALGT ÆTT, ET KONGELIG PRESTESKAP, ET HELLIG
FOLK, ET FOLK TIL EIENDOM, FOR AT DERE SKAL FORKYNNE HANS DYDER, som
kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.” (1.Pet.2,9.)
”og
gjorde dem (oss, de messianske jødene) til et kongerike og til
prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden.”
(Joh.Åp.5,10.)
Det
forholdet at den messianske forsamlingen vil være EN DELT FORSAMLING
i Rikets tid, kommer også til uttrykk i Guds løfter til Abraham.
Han fikk løftet fra Gud om en ætt som skulle være ”som STJERNENE
PÅ HIMMELEN” (1.Mos.15,5.) Dette er den del av ætten som vil ha
en himmelsk tilknytning i Rikets tid.
Den
jordiske delen av den messianske menigheten tilsvarer det løftet som
Abraham fikk, at hans ætt skulle bli ”som STØVET PÅ JORDEN.”
(1.Mos.13,16.)
”Derfor
ble det også av en (Sara), og det en utlevd, avlet så mange som
himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan
telle.” (Hebr.11,12.)
DET
HIMMELSKE JERUSALEM
I
Rikets tid vil DET HIMMELSKE JERUSALEM ligge som en stor satellitt-
by over det jordiske Jerusalem. Etter at satan og de onde åndsmaktene
er kastet ut av lufthimmelen, hvor de nå har sitt oppholdssted
(Joh.Åp.12,7-10.), vil Gud senke ned det himmelske Jerusalem over
det jordiske Jerusalem. Det skal da være et vitnesbyrd til hele
verden om at Gud har seiret over alt det onde.
Det
vil være en stor åndelig aktivitet mellom det himmelske Jerusalem
og det jordiske Jerusalem i Rikets tid. Guds engler skal stige opp og
ned over Menneskesønnen som har sin trone i Jerusalem. (Joh.1,52.)
(Se
min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3. Kapittel: Det himmelske Jerusalem,
hvor jeg skriver mer om det himmelske Jerusalem og om det store
hullet, som er blitt oppdaget i stjernebildet Orion, og som
inneholder en flekk eller en samling av lysende objekter, som nærmer
seg jorden med lysets hastighet. Det kan være det himmelske
Jerusalem som nærmer seg jorden.)
Den
kristne menighet skal styre sammen med Jesus over HELE KOSMOS I
RIKETS TID. Vi skal styre ut ifra det himmelske Jerusalem som er
selve himmelen. Vi skal også styre over ENGLENE. ”Eller vet dere
ikke at de hellige skal dømme (styre) verden (gr.kosmos), og dersom
verden blir dømt (styrt) ved dere, er dere da uverdige til å dømme
i de ringeste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme (styre over)
engler? Hvor meget mere da ikke i timelige ting!”( 1.Kor.6,2-3.)
Den
kristne menighet vil også ha adgang til det jordiske Jerusalem i
Rikets tid, for vi skal bestandig være sammen med Jesus som har sin
trone i Jerusalem. ”deretter skal vi som lever, som blir tilbake,
sammen med dem (de avdøde i Kristus) rykkes i skyer opp i luften,
for å møte Herren, og så skal VI ALLTID VÆRE SAMMEN MED HERREN.
TRØST DA HVERANDRE MED DISSE ORD.” (1Tess.4,17-18.)
I
Rikes tid vil Gud ha sin trone i det himmelske Jerusalem, og Jesus
vil ha sin trone i det jordiske Jerusalem. Det er først på den nye
jorden at Gud vil innta den nye jorden. Guds og Jesu trone vil da
smelte sammen til EN FELLES TRONE. ”for han (Jesus) skal være
konge (i Rikets tid) inntil han får lagt alle sine fiender til
skammel for sine føtter. Den siste fiende, som tilintetgjøres, er
døden, for han (Gud) har lagt alt (gr.”panta”, som betyr
”absolutt alle ting”) under hans (Jesu) føtter, men når han
sier at alt (gr.”ta panta”, som betyr ”de alle tingene) er ham
underlagt, så er det klart at han (Gud) er unntatt, men når alt
(gr.”ta panta”) er ham underlagt, da skal og SØNNEN UNDERLEGGE
SEG HAM SOM LA ALT (gr. ta panta” UNDER HAM, for at Gud skal være
alt (gr.panta” i alle.” (1.Kor.15,25-27.)
Det
behøver ikke å være noen motsetning mellom ”panta” og ”ta
panta”. ”Ta panta” er en begrensing av ”panta”
Den
kristne menighet skal styre ut ifra himmelen i Rikets tid. Når vi
ser på de benevnelsene og de beskrivelsene, som angår disse to
menighetene, ser vi at der er en STØRRE ÅNDELIG INTIMITET MELLOM
JESUS og DEN KRISTNE MENIGHETEN ENN DER ER MELLOM JESUS og DEN
MESSIANSKE MENIGHETEN. Vi kan ikke si så mye om dette da det ikke er
åpenbart for oss ennå, men vi vet at i Rikets tid og i de kommende
tidsaldere, vil Jesus vise oss ”SIN NÅDES OVERVETTES RIKDOM I
GODHET MOT OSS I KRISTUS I JESUS KRISTUS.” (Ef.2,7.)
Den
messianske menigheten er aldri benevnt som ”Kristi legeme”, der
Jesus er ”hodet for menigheten, og hver enkelt troende er lemmene
på dette legemet”, ”en ny skapning” eller ”et nytt
menneske”, men den har helt andre benevnelser. Disse benevnelsene
betyr at KRISTUS og MENIGHETEN ER EN ÅNDELIG ENHET, SOM IKKE KAN
SKILLES.
BENEVNELSER
PÅ OG BESKRIVELSER AV DEN MESSIANSKE MENIGHETEN
- ”Dere er JORDENS SALT (gr.”ge”, som også kan bety ”landet Israel”), men når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.” (Mat.5,13.)
- ”Dere er VERDENS LYS, en by som ligger på en klippe, kan ikke skjules.” (Mat.5,14.) (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
- ”Den som har BRUDEN (den messianske forsamlingen), han er brudgom (Jesus Messias), men brudgommens venn (Johannes), som står og hører på ham, gleder seg storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.” (Joh.3,29.)
”La
oss glede oss og fryde oss, for LAMMETS BRYLLUP (innledningen til
Rikets tid) er kommet, og hans BRUD har gjort seg rede, og det er
gitt henne å kle seg i rent og skinnende fint lin, for det fine
linet er de helliges rettferdige gjerninger: Og han sier til meg:
Salige er de som er innbudt til LAMMETS BRYLLUPS-NATTVERD! Og han
sier til meg: Dette er Guds sanne ord.” (Joh.Åp.19,7-9.)
Det
er ikke den kristne menigheten som er Lammets BRUD og HUSTRU. Det er
de messianske jødene som skal få del i Riket for Israel. Vi er
KRISTI LEGEME, og det er ikke behandlet i de jødiske Skriftene. Den
frelsesdrakten, som de messianske jødene har, er en DELT
FRELSESDRAKT. Den består av Guds nåde og ”de helliges rettferdige
gjerninger”. Den frelsesdrakten, som den kristne menigheten har,
består utelukkende av GUDS NÅDE UTEN GJERNINGER. (Ef.2,8-9.)
”LAMMETS
BRYLLUPS-NATTVERD” er det samme som ”KONGESØNNENS BRYLLUP.”
”Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
HIMLENES RIKE (Riket for Israel) er å ligne med en konge (Gud) som
gjorde BRYLLUP FOR SIN SØNN (JESUS). Og han sendte ut sine tjenere
(apostlene og de andre disiplene) ut for å be de innbundne (jødene
i Israel) komme til bryllupet, men de (de fleste) ville ikke komme.”
(Mat.22,1-2.) (Se resten av lignelsen.)
”Og
en av de engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste
plager, kom til meg og talte til meg og sa: Kom, jeg vil vise deg
BRUDEN, LAMMTES HUSTRU.” (Joh.Åp,21,9.)
5)
”Likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen, og jeg setter
mitt liv til for FÅRENE. Jeg har også ANDRE FÅR, som ikke hører
med til denne sti (innhegningen). Også dem skal jeg føre frem, og
de skal høre min røst, og det skal bli EN HJORD og EN HYRDE.”
(Joh.10,15-16.)
Dette
er en beskrivelse av Efraim som venter på å bli innpodet i det gode
jødiske oljetreet. (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne, kapitlene
9-11.)
Dette
er ikke en beskrivelse av den kristne menigheten, for den var ikke
gjort kjent, da Jesus talte dette.
”Da
de nå hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon
Johannes sønn! Elsker du meg mer enn disse? Han sier til ham: Ja,
Herre” du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Fø MINE LAM.
Atter sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes sønn, elsker du
meg? Han sier til ham: Ja, Herre! Du vet at jeg har deg kjær. Han
sier til ham: Vokt MINE FÅR! Han sier tredje gang til ham: Simon,
Johannes sønn: Har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han
tredje gang sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til han: Herre,
du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø MINE
FÅR.” (Joh.21,15-17.)
6)
”Om noen er MIN TJENER, han følge meg, og hvor jeg er, der skal
også MIN TJENER være. Om noen er MIN TJENER, ham skal Faderen ære.”
(Joh.12,26.)
7)
”Derved er min Fader herliggjort at dere bærer meget frukt, og
dere skal bli MINE DISIPLER.” (Joh.15,8.)
8)
”Dere er MINE VENNER dersom dere gjør det, som jeg byder dere.”
(Joh.15,14.)
9)
”Men Paulus fnyste fremdeles av trussel og mord mot HERRENS
DISIPLER, og han gikk til ypperstepresten, og bad ham om brev til
Damaskus, til synagogene der, for at, om han fant noen der, som hørte
GUDS VEI (den messianske forsamlingen) til, både menn og kvinner,
han da kunne føre dem bundne til Jerusalem.” (Ap.gj.9,1-2.)
”Jeg
forfulgte GUDS VEI (den messianske forsamlingen) til døden, bandt og
kastet i fengsel både menn og kvinner! (Ap.gj.22,4.)
Uttrykket
”Veien” eller ”Guds vei” er en beskrivelse av både den
messianske og den kristne læren og tilhengerne av disse to lærene.
”Men
det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en veltalende
mann, som kom til Efesus. Han var sterk i Skriftene. Han var opplært
i HERRENS VEI, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han
grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes dåp. Og han begynte
å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt
ham, tok de ham til seg og la GUDS VEI (den paulinske læren) NØYERE
UT FOR HAM.” (Ap.gj.18,24-26.)
Paulus
hadde mange benevnelser og beskrivelser på sin lære. Ett av dem
var: MINE VEIER I KRISTUS”. ”Derfor har jeg sendt Timoteus til
dere, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, for at han
skal minne dere om MINE VEIER I KRISTUS, således som jeg lærer
overalt i hver menighet.” (1.Kor.4,17.)
10)
”Du (Jesus) elsket rettferd og hatet rett. Derfor har Gud, din Gud)
salvet deg med gledens olje (Den Hellige Ånd) framfor DINE
MEDBRØDRE.” (Hebr.1,9.)
”når
han sier: Jeg (Jesus) vil kunngjøre ditt navn (Guds navn) for MINE
BRØDRE. Midt i menigheten (den messianske menigheten) vil jeg
lovsynge deg.” (Hebr.2,12.)
11)
For engler (falne engler) tar han (Gud) seg ikke av, men ABRAHAMS ÆTT
tar han seg av.” (Hebr.2,16.)
12)
men Kristus som sønn over HANS HUS (GUDS HUS), og HANS HUS ER VI,
såfremt holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av,
fast inntil enden.” (Hebr.3,6.) (Det greske ordet ”oikos” betyr
ikke bare ”hus”, men det betyr ”alle de som bor i huset,
husholdningen.)
13)
”Altså står det EN SABBATSHELG TILBAKE FOR GUDS FOLK.”
Hebr.4,9.) (Den sabbatshelgen, som det her er snakk om, er RIKET FOR
ISRAEL.)
14)
”derfor da Gud enn mer ville vise LØFTETS ARVINGER hvor uryggelig
hans vilje var, gikk han imellom med en ed.” (Hebr.6,17.)
15)
”Og derfor er han (Jesus) mellommann for en ny pakt (Den nye pakten
i Jesu blod) for at DE KALTE skal få den tidsalderlige arv som var
lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning fra
overtredelsene under Den første pakt (Mose Torah.) (Hebr. 9,15.)
16)
”Etter sin vilje har han frelst oss (de messianske jødene) til å
være EN FØRSTEGRØDE av hans skapninger.” (Jak.1,18.) (De
messianske jødene på Jesu tid var en førstegrøde av de messianske
jødene.
”Disse
er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som
jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er
kjøpt (forløst) fra menneskene til EN FØRSTEGRØDE for Gud og
Lammet.” (Joh.Åp.14,4.)
Der
er TO FØRSTEGRØDER som er beskrevet i N.T. Det er de messianske
jødene som tok imot Jesus fram til året 70. Etter den kristne
menighets bortrykkelsen får vi selve HOVEDHØSTEN AV DE MESSIANSKE
JØDENE. Den skal skje i Rikets tid.
Førstegrøden
av den kristne menigheten er de som har tatt imot Jesus fra den
første tiden av og inntil Jesu komme for menigheten. Det er bare EN
FØRSTEGRØDE I DEN KRISTNE MENIGHETEN, for når Riket kommer, så er
menighetens tid avsluttet. ”Men nå er Kristus oppstanden fra de
døde og er blitt førstegrøden av de hensovede (av den kristne
menigheten.) ”(I Kor.15,20.)
”Men
hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden (sammen med den
kristne menigheten). Deretter skal de, som hører Kristus til (de
døde troende), levendegjøres ved hans komme (for Israel), og
deretter kommer enden (på oppstansen, de fortapte døde), når han
(Jesus) overgir Riket til Guds og Faderen, etter at han har
tilintetgjort all makt og myndighet og velde.” (1.Kor.15,23-24.)
17)
”Vokt den GUDS HJORD som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av
tvang men av frivillighet, ikke for ussel vinnings skyld, en av
villig hjerte.” (1.Pet.5,2.)
18)
”MINE BARN” Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal
synde, og om noen synder, da har vi en talsmann hos Fadere, Jesus
Kristus, den rettferdige.” (1.Joh.2,1.)
19)
”DERE ELSKEDE! Dersom ikke vårt hjerte fordømmer oss, da har vi
frimodighet på dommens dag.”(1.Joh.3,21.)
BENEVNELSER
PÅ OG BESKRIVELSER PÅ DEN KRISTNE MENIGHETEN.
Når
vi undersøker de paulinske Skriftene, ser vi at DET ÅNDELIGE
INNHOLDET, som denne menigheten er basert på, er av EN HELT ANNEN
TEOLOGISK BASIS enn det som den messianske menigheten har. I den
messianske menigheten er frelsen i Riket for Israel basert både på
Guds nåde, troen på Jesus og oppfyllelsen av JESU UTVIDEDE TORAH,
Den kristne menigheten er derimot frelst av nåde ved tro uten
gjerninger. (Ef.2,8-9.)
De
benenevnelsene, som den messianske menigheten har fått, angår Jesu
forhold til ETT JORDISK FOLK, mens de benevnelsene og beskrivelsene,
som den kristne menighet har fått, beskriver EN HIMMELSK FORSAMLING,
der JESUS ER HODET FOR MENIGHETEN, og vi er JESU LEGEME.
- ”Eller vet dere ikke at alle vi som BLE DØPT (gr.”aorist”) INN I KRISTUS (gr. form av verbet er ”aorist”, ble døpt (”aorist”) til hans død. Vi ble altså begravet (”aorist”) med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist (”aorist”) fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet (liv)” (Rom.6,3-4.)
”Aorist”
form av verbet beskriver en hendelse som skjedde i fortiden, og som
ble avsluttet plutselig i fortiden. Denne formen av verbet er brukt
ganske ofte i de paulinske Skriftene, men den blir ikke respektert av
predikantene og Bibel-lærerne. De anser den som en nåtidsform, men
den uttrykker fortiden.
”Aorist”
formen av verbet forekommer nesten ikke i de messianske Skriftene,
men Paulus brukte den mye i sine Skrifter. Dette betyr at vårt
forhold til Gud er basert på hendelser, som skjedde for lang tid
siden. Når det gjelder vår frelse (rettferdiggjørelsen), skjedde
den for snart 2000 år siden. Dette gjør at vi er innsatt i himmelen
i Kristus Jesus fra FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. (Ef.1,4 og 2,6.)
Dette
Skrift-ordet (Rom.6,3-4) beskriver IKKE VANNDÅPEN, som lutheranerne
og andre hevder, men det beskriver vår død, begravelse og
oppstandelse sammen med Jesus. Jesus død er vår død. Jesu
begravelse er vår begravelse. Jesus oppstandelse fra de døde, er
vår oppstandelse. Dette skjedde for snart 2000 år siden.
Vanndåpen
derimot skjer kontinuerlig i tiden. Den skjer hver dag. Vanndåpen
angår ikke gjenfødelsen. I jødedommen tok vanndåpen bort den ytre
synden. I inneværende tidsperiode er vanndåpen tatt bort, for nå
er vi frelst av nåde ved troen på Jesus uten etterlevelse av den
jødiske Torah. ”For synden skal ikke herske over dere: Dere er jo
ikke under Torahen, men under nåden (den paulinske læren).”
(Rom.6,14.)
Vår
død, begravelse og oppstandelse skjedde samtidig med at Kristus
døde, ble begravet og oppstod på den tredje dagen etter Golgata.
Dette gjør at vi allerede her og nå er innsatt sammen med Jesus i
himmelen. ”og oppvakt (”aorist”) oss med ham og satt
(gr.”aorist”) oss med ham i himmelen i Jesus Kristus.”
(Ef.2,6.)
(Se
også Kolossenserne 3,12-15 hvor dette kommer enda tydligere fram)
- ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er GUDS BARN.” Rom.8,14.) Benevnelsen ” Guds barn” er en fellesbenevnelse for både den messianske menigheten og den kristne menigheten.
3)
”For dem som han forut kjente (”aorist”), dem har han også
bestemt (”aorist”) til Å BLI LIKEDANNET MED HANS SØNNS BILDE,
for at han skulle være DEN FØRSTEFØDTE BLANT MANGE BRØDRE, og dem
som han bestemte (”aorist”), dem har han også kalt (”aorist”),
og dem som han kalte (”aorist”), dem har han også
rettferdiggjort (”aorist”), og dem som han rettferdiggjorde
(”aorist”), dem har han også herliggjort (”aorist”)”
(Rom.8,29-30.)
I
Jesus Kristus er vi allerede her og nå- ikke bare innsatt i
himmelen- men vi er også blitt gjort likedannet med Kristus- med det
bilde som Gud viste oss av Kristus, mens han vandret på jorden. I
den nye skapningen (2.Kor.5,17.) har vi allerede her og nå fått del
i Jesus guddommelige natur.
Hva
som gjelder den messianske menigheten, så skal den også en gang i
framtida bli gjort lik med Kristus. Det skjer ved oppstandelsen av de
rettferdige jøder på den siste dagen. ”Nå er vi (den messianske
forsamlingen) GUDS BARN, men det er ennå ikke åpenbart hva vi skal
bli, men når han åpenbares (ved sin gjenkomst for jødene og den
messianske menigheten), da SKAL VI BLI HAM LIKE, for vi skal se ham
som han er.” (1.Joh.3,2.)
4)
Således er vi ETT LEGEME I KRISTUS, men hver for seg er vi
hverandres lemmer.” (Rom.12,5.)
Vi
er ikke en del av Kristi legeme, men VI ER KRISTI LEGEME. Kristus og
den kristne menigheten utgjør en åndelig enhet som ikke kan deles
opp eller skilles.
- ”men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.” (1.Kor.3,23.)
I
dette Skrift-stedet er det ikke brukt noe verb. Det burde vært
oversatt med: ”men dere ER KRISTUS, og Kristus er Gud.”
- ”Fordi DER ER ETT BRØD (Jesus Kristus), er vi ETT LEGEME, enda vi er mange, for vi har alle del i det ene brødet.” (1.Kor.10,17.)
Her
blir det også presisert at Kristus og den kristne menigheten utgjør
en åndelig enhet, som ikke kan deles opp. Vi er Kristus, og Kristus
er oss.
- ” For likesom LEGEMET ER ETT og har MANGE LEMMER, men alle legemets lemmer, om de enn er mange. Således er det også med Kristus.” (1.Kor.12,12.)
Vi
utgjør ett legeme med Kristus selv om vi er mange lemmer på dette
legemet.
- ”Men nå er dere KRISTI LEGEME og HANS LEMMER, hver etter sin del.” (1.Kor.12,27.)
Her
blir det også presisert at vi ikke bare er Kristi legeme, men vi er
også HANS LEMMER etter de oppgaver og nådegaver som vi har fått.
9)
”Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han EN NY SKAPNING. Det
gamle er forganget. Se, alt er blitt nytt.” (2.Kor.5,17.)
Her
blir den åndelige enheten med Kristus uttrykt gjennom det å være
”EN NY SKAPNING”. Vi er de samme skapningene ytre sett, men
åndelig sett er vi blitt gjort til nye skapninger med et helt annet
åndelig innhold enn det som vi hadde, før vi ble frelst. Da var vi
bare kjød, men nå er vi blitt nye skapninger i Jesus Kristus
10
”alle er dere jo GUDS BARN ved troen på Jesus Kristus, for så
mange som er døpt (”aorist”) til Kristus, har IKLEDD (”aorist”)
DERE KRISTUS.” (Gal.3,26-27.)
Det
er ikke vanndåpen, som beskrives her, men det er gjenfødelsens dåp,
som både blir beskrevet som en dåp, som en begravelse og som en
oppstandelse. (Rom.6,3-4.)
Så
mange, som er gjenfødt av Den Hellige Ånd, har ikledd seg Jesus
Kristus. Det betyr at vi har tatt på oss Kristus som vår kledning.
Dette er igjen et uttrykk for at vi danner en åndelig enhet med
Jesus Kristus.
11)
”MINE BARN, som jeg atter føder med smerte, inntil KRISTUS VINNER
SKIKKELSE I DERE.” (Gal.4,19.)
Dette
utsagnet har ikke noe med gjenfødelsen å gjøre, for den ble
avsluttet, da vi kom til tro på Jesus, men den angår VÅR VANDRING
som troende. Det er en kamp i våre legemer mellom kjødet og den nye
skapningen. Kjødet ønsker ikke å underlegge seg Kristus og hans
ordninger, men det fører en kamp mot det nye livet, som er kommet i
stand. Disse to kreftene i vårt legeme står hverandre imot slik at
vi (den nye skapningen) ikke skal gjøre det som vi (den nye
skapningen) vil.” (Gal.5,17.)
Kjødet,
som er den ugjenfødte delen i våre legemer, kan ikke forbedres, men
det kan dødes ved Den Hellige Ånds hjelp. Helliggjørelsen er vår
åndelige Guds-tjeneste. ”Jeg formaner dere altså, brødre, ved
Guds miskunn (nåde) at dere fremstiller deres legemer som et
levende, hellig, Gud velbehagelig offer. Dette er deres åndelige
gudstjeneste.” (Rom.12,1.)
12)
”at dere (hedningene) på den tid stod utenfor Kristus, utelukket
fra Israels borgerskap og fremmed for paktene med deres løfte
(Kristus), uten håp og Gud i verden, men NÅ I KRISTUS JESUS er
dere, som før var langt borte (”aorist”), kommet nær til
(”aorist”) VED JESUS BLOD (ikke på grunn av jødenes pakter, men
på grunn av Jesu forsoning). For han er vår fred, han som gjorde
(”aorist”) de to (jøder og hedninger) til ett (I DEN KRISTNE
MENIGHETEN) og nedrev (”aorist”) gjerdets skillevegg, fiendskap
(som skapte) fiendskapet), idet han ved sitt kjød (legeme) avskaffet
(”aorist”) (for den kristne menigheten) den Torah som kom med bud
og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape (”aorist”) de
to til ETT NYTT MENNESKE, i det han gjorde (gjørende, presens
partisipp) fred. Og forlikte dem begge (”aorist”) i ett legeme
med Gud ved korset, idet han på dette drepte (”aorist”)
finedskapet.” (Ef.2,12-16.)
Det
var ikke den jødiske Torah som ble avskaffet på Golgata, men det
var GJERDETS SKILLEVEGG SOM SKAPTE FIENDSKAP MELLOM JØDENE og
HEDNINGENE. Den jødiske Torah hadde skapt fiendskap mellom jøder og
hedninger i og med at den gav jødene forrang som Guds barn. Ved Jesu
forsoning ble dette skillet visket ut, og det ble ÅNDELIG
LIKESTILLING mellom jøder og hedninger.
Det
er bare i inneværende tidsperiode at den jødiske Torah er blitt
tatt bort. Når Jesus kommer tilbake til jødene i endens tid, vil
den jødiske Torah komme tilbake igjen. Den vil da være grunnloven i
Rikets tid.
Det
er ikke bare den kristne menigheten som er I KRISTUS. Det er også
den messianske menigheten. ”Å være i Kristus” betyr at en er
frelst ved Jesu forsoning, og at en lever et overnaturlig liv i troen
på Jesus. ”Jeg var av utseende ukjent for DE KRISTNE MENIGHETER I
JUDEA.” (Gal.1,22.) I grunnteksten står det: ”DE I KRISTUS”.
Dette er ikke en beskrivelse av ”den kristne menigheten”, men det
er en beskrivelse av de messianske menighetene som var bosatt i
Judea.
13)
” hvorav dere når dere leser det, kan kjenne min innsikt i Kristis
hemmelighet, som (hemmeligheten) i de forrige generasjoner ikke er
blitt kunngjort for menneskenes barn, således som den NÅ er blitt
åpenbart for hans hellige apostler og profeter (i den kristne
menigheten) av Ånden, at HEDNINGENE ER MEDARVINGER og HØRER MED TIL
LEGEMET og har del med i løftet i Jesus Kristus ved evangeliet.”
(Ef,3,4-6.)
Denne
hemmeligheten om at jødene og hedningene er likestilte i Jesus
Kristus ved evangeliet, hadde ikke vært åpenbart før. Den første
som fikk åpenbaring om dette, var Paulus. Det ble bekreftet av de
andre apostlene og profetene i den kristne menigheten. Dette var EN
NY FORKYNNELSE som ikke hadde vært før, og den gjaldt den kristne
menigheten og ikke Riket for Israel.
14)
”ETT LEGEME og en Ånd, likesom dere og er kalt med ett håp (Jesus
Kristus) i deres kall.” (Gal.4,4.)
Det
er bare ett legeme i den kristne forsamlingen, og det er Kristus
sammen med jødene og hedningene.
15)
”At dere etter deres forrige ferd HAR AVLAGT (”aorist”) det
gamle menneske (i rettferdiggjørelsen), som forderves ved de dårende
lyster, men fornyes i dere sinns ånd, og HAR IKLEDD (”aorist”)
dere det NYE MENNESKET, som er skapt etter Gud i sannhetens
rettferdighet og hellighet.” (Ef.4,22-24.)
Vi
HAR AVLAGT det gamle mennesket. Dette skjedde ved vår omvendelse som
har sin basis i Jesu forsoning på Golgata. Vi HAR OGSÅ IKLEDD OSS
det nye mennesket. Dette skjedde også på Golgata. Det er derfor
galt å oversette disse to verbene med ”skal avlegge” og ”skal
ikle” som uttrykker en bydeform. Denne oversettelsen forekommer i
mange Bibler.
16.)
”Dere menn! elsk dere hustruer, likesom Kristus elsker MENIGHETEN
og gav (”aorist”) seg selv for den, for å hellige den idet han
renset (”aorist”) ved vannbadet i ordet (rettferdiggjørelsen),
for at han selv kunne fremstille MENIGHETEN i herlighet uten plett og
lyte eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.”
(Ef.5,25-27.)
I
Jesus Kristus er menigheten eller den nye skapningen FEILFRI og UTEN
LYTE. Den er like feilfri som Jesus selv. Vi behøver ikke å bekymre
oss om selve rettferdiggjørelsen. Den har Jesus tatt seg av- en gang
for alle mennesker, men det vi må passe på, er at vi ved Den
Hellige Ånds hjelp, lever et HELLIGGJORT LIV. Det er ikke var frelse
som skal vurderes foran Jesu domstol i himmelen, men det er det livet
vi har levd som kristne. Dersom vi har levd et helliggjort liv, skal
vi få nådelønn for det. Dersom vi har levd et dårlig liv som
kristne, mister vi nådelønnen, men vi skal bli frelst, for vi er
allerede frelst i troen på Jesus. (1.Kor.3,10-15.)
17)
”for vi er HAN LEGEMES LEMMER. Derfor skal mannen forlate far og
mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød
(legeme). Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker hermed på
KRISTUS og MENIGHETEN.” (Ef.5,30-32.)
På
samme måten som mannen og kvinnen skal være en åndelig enhet i
ekteskapet, slik er det også med Kristus og menigheten. De utgjør
en åndelig enhet som ikke kan skilles.
18)
”Og han er HODET FOR LEGEMET, SOM ER MENIGHETEN, han som er
opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle deler
skulle være den ypperste.” (Kol.1,18.)
Jesus
Kristus er både hodet for menigheten og den ypperste delen av
menigheten. Det er han som både har forsonet menigheten med seg selv
og bestemmer den retningen som den skal gå. Det er nedlagt i de
paulinske Skriftene.
19)
”Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere og utfyller i mitt
kjød (legeme) det som ennå fattes i Kristi trengsler for HANS
LEGEME, SOM ER MENIGHETEN.” (Kol.1,24.)
Jesus
la det åndelige grunnlaget for den kristne menighet. Han måtte
gjennom mange lidelser for etableringen av menigheten, men Paulus
måtte også lide gjennom et helt liv for å bevare menigheten og
dets egenart. Vi vet at han hadde mange fiender, og han måtte også
gå i fengsel flere ganger FOR JESU LEGEME SOM ER MENIGHETEN.
Vi
må også lide for at menigheten både skal få tak i den rette
læren, og for at den vokser i kunnskap og modenhet.
20)
”Og dere er fylt i ham som er HODET FOR ALL MAKT OG MYNDIGHET.”
(Kol.2,10.)
Mens
Jesus er hodet for menigheten, er hver enkelt av oss lemmene på
dette legemet. Vi får vår åndelige kraft fra Jesus og Den Hellige
Ånd.
21)
”disse ting er en skygge av det som skulle komme, men LEGEMET hører
Herren til (er Herren).” (Kol.2,17.)
Siste
del av dette Bibel-verset burde heller ha blitt oversatt med ”LEGEMET
ER HERREN”, for det mangler verb i denne setningen. Legemet ikke
bare hører Herren til, men LEGEMET ER HERREN.
AVSLUTNING
Mens
den messianske forsamlingen skal ha oppgaver på jorden i Rikets tid,
skal den kristne menighet være EN HIMMELSK FORSAMLING.
Den
messianske menigheten er basert på DE PROFETISKE LØFTER I TANACH
mens den kristne menigheten er basert på DE HEMMELIGHETENE SOM
PAULUS FIKK ÅPENBART AV DEN OPPSTANDNE JESUS KRISTUS.
I
forkynnelsen blir disse to menighetstypene og deres oppgaver blandet
sammen slik at begge evangeliene, evangeliet om Riket for Israel og
det paulinske evangeliet, har mistet sin egenart, og den kraften som
der er i dem begge. Det er en, som har sagt, at dersom vi ikke
forkynner det paulinske evangeliet i inneværende tidsperiode, så er
det IKKE EVANGELIET VI FORKYNNER, men ET ANNET EVANGELIUM SOM IKKE
PASSER INN I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING. DETTE ER EN RETT
VURDERING.
Dersom
prestene, predikantene og forkynnerne hadde forkynt det rette
evangeliet i inneværende tidshusholdning, ville det ha utløst store
vekkelser overalt i verden. Det ville ha frigjort kristenfollet til
stor glede, entusiasme og frimodighet, men nå, slik som forkynnelsen
er i mange menigheter, er gleden og frimodigheten kommet bort. Man
vet ikke om man er under Torahen, eller om man er under den frie
nåden. (Se min nye bok: Paulus Brev Til Galaterne, som kommer til
høsten.)
Tingvoll
den 24-8. 2013. Oskar Edin Indergaard
re.
Egon L. Kristensen: www.denpaulinskegruppe.blogspot.com