fredag den 11. oktober 2013

LEVER VI I PROFETISKE TIDER I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING?


LEVER VI I PROFETISKE TIDER I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING?

   Det blir hevdet stadig vekk av Bibel-lærere og av andre kristne at vi lever i profetiske tider eller til og med i høyprofetiske tider. Det er IKKE RETT. Vi lever i FØR-PROFETISKE TIDER.

   Når det gjelder det profetiske ordet, så blir det her definert som de mange utsagn som profetene kom med, og som er nedfelt i Tanach. En del av disse utsagnene gikk i oppfyllelse på Jesu tid og tiden fram til Jerusalems ødeleggelse i året 70 etter Messias. Da stoppet det profetiske ordet (den profetiske klokken for Israel) opp, og vi fikk EN NY FORKYNNELSE ved Paulus sitt budskap til og om den kristne menigheten. 

   Det er noen som har regnet ut at i forbindelse med Jesu første komme, gikk det 333 profetiske utsagn i oppfyllelse, og i forbindelse med Jesu gjenkomst i endens tid skal det gå 123 profetiske utsagn i oppfyllelse. Jeg kan ikke gå god for disse tallene, men de viser at det profetiske ordet hadde mange oppfyllelser på Jesu tid.

   Paulus budskap utgjør EN PARANTES PÅ SNART 2000 ÅR i forhold til profetenes budskap. Det profetiske budskapet STOPPET OPP med Paulus, men det ble forkynt videre av apostlene inntil år 70. Da var mulighetene for Jesu gjenkomst for jødene og oppfyllelsen og  opprettelsen av Jesu kongedømme (Riket for Israel) på jorden med Israel og jødene i sentrum for dette Riket satt til side og satt på vent til et senere tidspunkt.

   Rikets budskap begynte med døperen Johannes og fortsatte med Jesus og apostlenes forkynnelse. Det strakte seg til Jerusalems og templets ødeleggelse i år 70. ”Loven (Mose Torah) og profetene hadde sin tid inntil Johannes. FRA DEN TID FORKYNNES EVANGELIET OM GUDS RIKE (Riket for Israel), og enhver trenger seg inn i det med makt (gjerningsaspektet ved den messianske læren).” (Luk.16,16.) (Se også Mat.11,12.)

   Når vi leser N.T., må vi være oppmerksomme på at det er TO BUDSKAP, som forkynnes der. Det er det messianske budskapet om opprettelsen av Riket for Israel, og det er det paulinske budskapet om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. Begge disse evangeliene baserer seg på Jesu forsoning. Paulus sitt budskap er et fritt nådes evangelium, men det messianske budskapet består både av gjerninger og av Guds nåde.

   Det paulinske budskapet finner vi i Paulus sine brev med unntak av Brevet Til Hebreerne, som er skrevet til den messianske forsamlingen. Det gikk ut på at ennå stod nådens dør åpen for jødene til frelse og opprettelse av Riket for Israel. (Se min bok Paulus Brev Til Hebreerne.)
   Det messianske budskapet finner vi i de 4 evangeliene, i første halvdel av Apostlenes Gjerninger, i apostlene sine brev og i Johannes Åpenbaring.

   Det var ikke Paulus sin oppgave å forkynne Riket for Israel selv om han av til utfordret jødene på deler av dette budskapet. ”Etter at de (de første menn blant jødene (Ap.gj.28,17.), hadde avtalt en dag med ham (Paulus), kom de i større mengde til ham. Han la da ut for dem, idet han vitnet om Guds Rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut ifra Mose Torah og profetene, fra årle morgen til aften silde.” (A.gj.28,23.) 

  Det tok også sin tid før Paulus fikk HELE BUDSKAPET om den kristne menighets lære. Dette skjedde først ved de nye åpenbaringene i fangenskapsbrevene som ble skrevet i tidsrommet 58-60 og i de brevene som han skrev etter den tid.

              PAULUS FORHOLD TIL TANACH  (G.T.)

    Paulus henviste også til profetene, og det som de skrev i Tanach, og ofte OMSKREV HAN DET og TILPASSET DET til den nye tiden. Han brukte Tanach på følende måte:

Han anerkjente Tanach som inspirerte Skrifter.
Innholdet i profetenes Skrifter skulle være til formaning og advarsel for de som brøt Guds ord.
I og med at Paulus henviste til profetene og Tanach, fikk han også innpass hos jødene, og de kunne kontrollere at det var rett det, som han sa og skrev ut ifra Skriftene. De kunne ikke kontrollere den paulinske læren, for den var ikke åpenbart i Tanach.

Paulus henviste til Tanach, for å vise, at en del av frelsesprinsippene i de to lærene var de samme.
Tanach var Paulus sin Bibel. Han henviste til det ”som stod skrevet”, for å overbevise jødene om at det, som han prediket og skrev, var rett i forhold til det profetiske ordet. (Se min bok: Jødedom og Kristendom. Jesus og Paulus. Artikkel: Jesu bruk av Tanach i sin undervisning. hvor jeg skriver mye om dette.)

  Man finner ikke de paulinske hemmelighetene i Tanach. De kan man først finne i de brev som han skrev til den kristne menigheten med unntak av Hebreerbrevet, som er et brev til jødene om, at de ennå hadde mulighet for omvendelse og opprettelse av Riket for Israel. (Se min bok: Paulus Brev til Hebreerne.)

DET ER FORSKJELL PÅ ”DET PROFETISKE ORDET” OG DET ”Å TALE PROFETISK”

   Det er forskjell på ”det profetiske ordet”, og det å ”tale profetisk”. Peter henviste til det profetiske ordet, for han hørte med til Rikets forkynnelse. ”til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og freserens bud, som deres apostler har forkynt” (1.Pet 3,2.)
   ”Og dess fastere har vi det profetiske ordet,…”(2.Pet.2,19.)

   Når Paulus brukte uttrykket ”å tale profetisk”, så mente han ” den prosessen som foregikk i den første tiden med utviklingen av den kristne læren. Den var ikke basert på profetene i Tanach og Jesu apostler, men den var basert på det som profetene og apostlene i den kristne menighet fikk åpenbaring om. ”hvorav dere, når dere leser det, kan kjenne min innsikt I KRISTI HEMMELIGHET som I DE FORRIGE SLEKTER IKKE ER BLITT KUNNGJORT for menneskenes barn således, som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter i (av) Ånden.” (Ef.3,4-5.)

   De apostlene og de profetene, som her er omtalt, er ikke de gammeltestamentlige apostlene og profetene, men det er apostlene og profetene i den kristne menigheten. Dette budskapet var ET NYTT BUDSKAP som ikke hadde vært kjent før.
  Alle kristne kunne delta i forkynnelsen av dette budskapet. ”For dere kan alle tale profetisk, en ad gangen, så alle kan lære og alle formanes.” (1.Kor.14,31.)
   
   ”Det å tale profetisk” kan også bety ”å forutse framtidige hendelser”. Det angår begge forkynnelsene, men det forekommer ikke så ofte i den paulinske forkynnelsen. 

            
             FULL FORVIRRING I FORKYNNELSEN

   Vi kan ikke blande de gammeltestamentlige profetenes utsagn inn i den paulinske teologien. Det blir gjort overalt i den kristne menigheten. Enten så tar man RIKETS TEGN med alle de store helbredelser og undergjerninger, som skjedde på Jesu tid, til inntekt for den kristne menigheten og mener at de angår inneværende tidshusholdning, men det gjør de ikke. De hører med til Riket for Israel, som ennå ikke er opprettet.

   Enten så blander man profetenes budskap inn i den paulinske læren. Det er også galt.
   I inneværende tidshusholdning skal vi forkynne det paulinske budskapet om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger (Ef.2,8-9.) Vi skal naturligvis kjenne til det profetiske budskapet, som angår Riket for Israel, men vi skal ikke forkynne det som om det gjelder for vår tid. De generelle frelses utsagn i den messianske læren, kan vi ta med i vår forkynnelse.

  I inneværende tidshusholdning er det dessverre FULL FORVIRING i forkynnelsen av Guds ord. Hovedgrunnen til det er den såkalte ”erstatningsteologien” som har påvirket Guds menighet i snart 2000 år, og som føres videre- både i Den norske kirken og i de frikirkelige menighetene.

   I vår tid lever vi IKKE I DE PROFETISKE TIDENE, men vi lever I DE FØR-PROFETISKE TIDENE. De profetiske tidene begynner først å gå i oppfyllelse etter den kristne menighets bortrykkelse, men vi er ikke kommet så langt ennå.

   Det er ikke profetenes budskap som går i oppfyllelse i Israel, i Midt-Østen og i resten av verden i inneværende tidshusholdning, men det som skjer, PEKER FRAMOVER MOT DET SOM SKAL SKJE i den store trengselen, ved Jesu gjenkomst for jødene og ved opprettelsen av Riket for Israel.

Tingvoll den 9-10. 2013. Oskar Edin Indergaard.