mandag den 18. november 2013

HVORFOR SKJER DET IKKE SÅ MANGE UNDERGJERNINGER OG HELBREDELSER I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING SOM DET GJORDE PÅ JESU TID?

Spørsmålet er viktig. Særlig for dem som ber om helbredelse og
ikke får det. Predikantene, særlig innenfor tros-og pinsebevegelsen,
lover helbredelse, og dersom ikke det skjer, så har de to svar, og det
er:

a) Det er for liten tro- enten hos den som ber, eller hos den som det
blir bedt for.

b) Bønnhørelsen kommer dersom man holder ut i bønnen.

Hovedordet er her TRO. Den som tror (sterkt nok), kan oppnå alle
frelsesgodene her i tiden. Slik er ikke livet. Dette gjelder både troende
og ikke-troende. Livet har bestandig vært fullt av lidelser og trengsler
for mange mennesker. Bibelen sier at hele skapningen er i lidelse.
Dette gjelder også dem som er kommet til tro på Jesus. (Rom.8,17-23.)

Mye av dagens forkynnelse innenfor de karismatiske grupperingene
går ut på at Jesus har tatt på seg all lidelse, og dermed så er lidelsen
noe som ikke passer inn i Guds rike. Dette er ikke en rett forkynnelse.
Den stemmer verken med Guds ord eller med den reelle situasjonen som vi har blant menneskene.

Dessuten når vi blir eldre, blir det som regel sykdom og svekkelse av
legemet. ”Derfor skal og de som ETTER GUDS VILJE MÅ LIDE,…” (1.Pet.4,19.)

Kirken og lutheranerne har sluttet å be for syke, og det er heller
ikke rett. Vi skal få lov til å be om alle ting, og dersom Jesus gir oss
helbredelse, så skal vi takke for den. ”Vær ikke bekymret for noe, men
la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.” (4,6.)

Hvorfor skjer det så mye mindre av helbredelser i vår tid enn det
gjorde på Jesu tid. Vi må ha de rette forklaringene på dette, for dersom
vi ikke har det, så opptager vi fort at mange Bibel-ord i Skriften (N.T.)
kommer med motstridende utsagn.

Når vi leser de 4 evangeliene og de jødiske skiftene, ser vi at
helbredelser var meget utbredt. Jesus helbredet en rekke mennesker,
og det samme gjorde disiplene og andre troende. Dette angår Riket
for Israel. Helbredelser var selve RIKETS TEGN. Døperen Johannes
spurte Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en
annen?” Jesus svarte: ”Gå bort og fortell Johannes det som dere ser og
hører. Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde
står opp, og evangeliet (evangeliet om Riket) forkynnes for fattige.” (Mat.11,3-5.)

”Og han kalte sine 12 disipler til seg og gav dem makt over
urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all
skrøpelighet.” (Mat.10,1.)

Dette var noe av det mandatet som Jesus gav sine apostler og
disipler. Det var en naturlig ting for dem å utføre dette oppdraget, og
helbredelsene skulle peke på at Riket for Israel var kommet i sin spede
begynnelse. Det var kommet og det var nært på Jesu tid.

De 12 disiplene og de messianske jødene hadde fullmakt fra Herren
til å helbrede ALL SYKDOM og ALL SKRØPELIGHET. De var i
besittelse av EN FYLDE AV NÅDEGAVER. Slik er det, ikke slik
som i inneværende tidshusholdning der nådegavene er oppdelt og ikke
gies som en helhet til kristenfolket. (1.Kor.12,28-31.)

Paulus gjorde også store undergjerninger. Han kalte ikke dette for
Rikets tegn, men for EN APOSTELS TEGN. ”En apostels tegn ble i
alle fall gjort blant dere med all utholdenhet, både med tegn og under
og kraftige gjerninger.” (2.Kor.12,12.)

Det ser ut til at de store tegn og under avtok i Paulus sin tid. ”Drikk
ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige
sykdommer.” (1.Tim.5,23.) ”…Trofymus lot jeg syk etter meg i Milet.” (2.Tim,4,20.)

Hva er grunnene til at helbredelser ikke er så vanlige i inneværende
tidsperiode, som de var på Jesu tid?

a) Helbredelser og gode tider hører først og fremst med til Rikets
periode. Etter den kristne menighets bortrykkelse vil alt dette
komme tilbake igjen.

b) Helbredelsene var et bevis på at Messias var kommet til verden.
Verden kunne ha gått inn i lykkelige tider dersom jødene og
hedningene hadde tatt imot Jesus som frelser og konge, men slik
gikk det ikke.

På Jesu tid var det troen og gode gjerninger pluss Guds nåde
som var grunnlaget for helbredelse. De som hadde sterk tro, fikk
helbredelsen.

I vår tid er det ikke vår sterke tro som gir oss helbredelsen,
men det er GUDS NÅDE. Det er bare ett sted i Paulus sine
skrifter at han beskriver en mann som hadde tro til å bli helbredet.

(Ap.gj.14,9.) I alle andre tilfeller så henviser Paulus til Guds nåde,
for å bli helbredet. ”De ble nå en lang tid der og talte frimodig i
Herren, som gav sitt nådesord vitnesbyrd, i det han lot tegn og
under skje ved deres hender.” (Ap.gj.14,3.)

”Han altså som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger
blant dere, gjør han del ved lovgjerninger, eller ved troens (nådens)
forkynnelse .” (Gal.3,5.)

”For Guds nåde er åpenbart il frelse for alle mennesker.” Tit.2,11.)
Paulus hadde selv en sykdom i sitt legeme. Han bad Herren tre
ganger om at han måtte ta den bort, men Herrens svarte: ”min nåde
er nok for deg.”1.Kor.12,7-9.)

Det er av den største viktighet at vi fordeler Guds ord på en rett
måte. Vi må ikke blande sammen Rikets forkynnelse sammen med
den kristne menighets forkynnelse selv om det er mange tingsom
er felles i disse to forkynnelsene. Guds ord fungerer best når det er
basert på de rette forutsetningene.

Tingvoll den 14-11. 2013. Oskar Edin Indergaard.