mandag den 3. februar 2014

Det paulinske rettfer,,doc

Det paulinske rettfer..docDet paulinske rettferdighetsbegrepet

Som mine lesere vet godt, så regner jeg med to rettferdighetsbegrep i N.T. Det er det messianske rettferdighetsbegrepet, og det er det paulinske. Det første angår Riket for Israel, og det andre angår Paulus sine skrifter med unntak av Paulus brev til Hebreerne.

Både Statskirken, lutheranerne, trosforkynnerne, pinsevennene, baptistene og metodistene og andre menighetstyper SER IKKE DETTE, og de setter likhetstegn mellom den messianske forkynnelsen og den kristne menighets forkynnelse.

Hva som gjeldet vanndåpen, så mener alle disse trossamfunnene at vanndåpen er viktig i vår tid, men sannheten er den at vanndåpen ikke hører med til inneværende tidsperiode.
Statskirken og de lutherske mener at det er frelse eller rettferdiggjørelse å få i vanndåpen. Dette er ”supert naivt” som forfatteren Erling Loe uttrykte det i en annen sammenheng. Det er ingen rettferdiggjørelse i vanndåpen.

Baptistene mener at dåpen er nødvendig for frelsen. De bruker Mark.16,16 for å bevise dette. ” Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.”

Pinsevennene og trosforkynnerne mener ikke at det er gjenfødelsen i dåpen, men de mener at dåpen er ”en god samvittighets pakt mellom Gud og menneskene.” (1.Pet,3,21.)

Metodistene mener ikke at der er frelse i dåpen, men de mener at i og med at barna er rettferdiggjort fra fødselen av, så kan/skal vi også døpe dem.

Alt dette kan ikke være rett.

Paulus var usikker i noen år om vanndåpen hørte med til den kristne menighets praksis og lære. Han døpte noen få mennesker. ”JEG TAKKER GUD FOR AT JEG IKKE HAR DØPT NOEN av dere uten Krispus og Gaius, for at ikke noen skal si at dere ble døpt til mitt navn (Paulus lære og autoritet.) Dog har jeg også døpt Stefanas hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen.” (1.Kor.1,14-16.)

Paulus skrev videre: ”For KRISTUS HAR IKKE UTSENDT MEG FOR Å DØPE, MEN FOR Å FORKYNNE EVANGELIET (Paulus sin lære) ikke med vise ord, for at Kristi kors (forsoningen) ikke skulle tape sin kraft.”(1.Kor,17.)
Dette betyr at dersom man døpte menneskene i den kristne forsamlingen, så ville Paulus sitt budskap TAPE SIN KRAFT, for vi er rettferdiggjort av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9)

Paulus skrev videre om vanndåpen og den jødiske Tohra: ”for jeg vil ikke vite noe annet (ikke dåp eller gjerninger) uten Jesus Kristus og ham korsfestet.” (1.Kor.2,2.)

Det som gir menneskene rettferdiggjørelsen til alle tider, er troen på Jesus Messias, men det er likevel EN STOR FORSKJELL på den messianske jødedommen og kristendommen, og det er det forholdet at i jødedommen kunne man falle ut av rettferdiggjørelsen, dersom vedkommende ikke holdt den jødiske Torah.
I kristendommen kan man ikke falle ut av sin rettferdiggjørelse, for vi er innsatt i himmelen sammen med Jesus Kristus (Ef.2,7), og vi er død sammen med Kristus (Rom.6,1-10.). Den som er død i/med Kristus, kan ikke lenger dø, men vedkommende LEVER SAMMEN MED KRISTUS.

Den STORE FEILEN som mange prester og predikanter gjør, er at de ikke skille mellom rettferdiggjørelsen og helliggjørelse. Den som er død og oppstått sammen med Kristus, er rettferdiggjort for alltid, men det betyr ikke at vedkommende lever et riktig liv. Mens det er Kristus som bevirker rettferdiggjørelsen, så er det Den Hellige Ånd som bevirker helliggjørelsen.

I den paulinske forkynnelse er det ingen som kan falle ut av den kristne menighet eller rettferdiggjørelsen. Man kan derimot leve et dårlig kristenliv. Det er forskjell på det å falle ut av sin rettferdiggjørelse, og det å leve på avstand fra Gud. Når predikantene sier at de frafalne må komme tilbake til Gud, så er dette ikke en rett uttrykksmåte.

Vi finner heller ikke ordet FRAFALLEN eller FRAFALLET i den paulinske skriftene MED UNNTAK AV 2.Tess.2,3 hvor dette ordet beskriver jødeneS frafall i den store trengsel. Dette ordet finnes i de messianske skriftene.

Mange predikanter innenfor trosbevegelsen mener også at den som har bedt frelsesbønnen, er rettferdiggjort. Dette er ikke rett, for det viser seg at mange ”FALLER FRA” på et senere tidspunkt. Sannheten er at vedkommende ikke er falt ifra, for vedkommende har aldri falt til. Vi må være meget forsiktig med å plassere mennesker inn i Guds rike når de ikke er gjenfødt inn i Guds rike.

Reinhart Bonke sier at bare 30 prosent av de som han ber med, kommer til en levende tro. De resterende 70 prosent er ikke frafalne, for de har ikke falt til. Den som ikke er falt til, kan heller ikke falle ifra.

(Se ellers mine mange artikler og bøker om dette på min internettside: htt://home.online.no/~oskaredi.

Tingvoll den 26-1-2014. Oskar Edin Indergaard.