JESUS
MESSIAS BLE IKKE FØDT DEN 24. DESEMBER.
Skriften
sier flere steder at Messias skulle fødes i Betlehem. ”Men du
Betlehem (Efrata) som er liten til å være med blant Judas tusener.
Av deg skal det utgå for meg (Gud) en som skal være hersker over
Israel. Hans utgang er fra fordum, fra tidsalderlige dager.” (Mika.
5,1.)
”Og
du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blant
høvdingene i Juda, for fra deg skal utgå en høvding som skal være
hyrde for mitt folk Israel.” (Mat.2,6.)
Alle
jøder visste at Jesus Messias skulle fødes i Betlehem, men det var
ikke direkte åpenbart i Tanach når han skulle fødes- altså datoen
eller tiden for hans fødsel. Dette var gjort for at jødene skulle
være i forventing til hans fødsel.
De
jødiske rabbinerne og de messianske jødene på Jesu tid mente at
Messias skulle fødes på den første dagen av Løvhyttefestens
høytid. Det er den 15.tishrei som tilsvarer vårt oktober/september.
Denne datoen vil variere fra år til år, men de tre høstfestene,
Rosh Hashana, Yom Kippur og Sukkot vil falle innenfor måneden
september/oktober.
På
disse festene var alle prestene i funksjon i templet i Jerusalem og
betjente jødene med takkoffer og bønner. Det var obligatorisk for
alle mannfolk å møte opp på disse festene. Det kunne være over
2,5 millioner mennesker til stede på disse festene. De ble kalt for
”Herrens fester”. Gud ville på en spesiell måte møte sitt folk
i templet i Jerusalem.
Ved
siden av at alle prestene hadde tjeneste i templet på de tre store
høytidene, ”Pesach” (Påske), ”Shavout” (Pinse) og ”Sukkot”,
(Løvhyttefesten), hadde de også tjeneste i templet en uke to ganger
i året. Hva som gjelder Sakarias, så hørte han med til Abias
skifte (Luk.1,8). Det var det åttende skiftet. Disse skiftene regnes
fra den første måneden i det sivile året- måneden abib eller
nisan. Det betyr at Sakarias hadde sin tjeneste i templet i den
jødiske måneden tishrei (Luk.1,8.), som tilsvarer vårt
september/oktober. I det hele var det 24 skift.
Etter
Sakarias hjemkomst ble Elisabeth gravid, og hun fødte døperen
Johannes etter et 9-måneders svangerskap. Dette betyr at Johannes
ble unnfanget i den jødiske måneden Tammuz, som er den tredje
måneden i det jødiske sivile året. Det betyr at Johannes ble født
i måneden abib eller nisan.
Da
Maria var gravid med Den Hellige Ånd, drog hun, for å besøke sin
slektning Elisabet. Hun var der i tre måneder. Det gjenstod dermed 6
måneder av hennes svangerskap. Det betyr at Jesus ble født i løpet
av måneden tishrei som tilsvarer vårt september/november. Jesus
kunne dermed ikke ha vært født den 24. desember.
De
tre viktigste festene i jødedommen var Pesach, Shavout og Sukott. I
den første festen ble Jesu død feiret. I den andre festen ble Den
Hellige Ånds komme feiret. I den tredje festen ble Jesu fødsel
feiret. Gud er ordens Gud.
Det
står i Lukas 2,8-11: ”Og det var noen hyrder der på stedet, som
var ute på marken og hold nattevakt over sin hjord. Og se en Herrens
engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble
meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke!, for se jeg
forkynner dere en stor glede som skal verderfares alt folket. Dere er
i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.”
Hva
som gjelder tidspunktet for Jesu fødsel i desember, så kan dette
ikke være rett, for i desember var ikke sauene ute på beite. Det
var for kaldt til det. Det er noen forskere som hevder, at sauene ble
hentet hjem fra beitene allerede i tidsrommet mellom november og
mars.
Dessuten
er det bekreftet fra astronomisk hold at den såkalte Betlehems
stjernen, som var en sammensmelting av Saturn og Jupiter i Fiskens
tegn, hadde tre sammensmeltinger i året 7 før Kristus. Det var i
juni/juli, september /oktober og i desember/januar.
Vi
kan kutte ut juni/juli og desember/januar, for disse månedene passer
ikke inn i Sakarias skifte, som var i september/oktober. Da står vi
igjen med september/oktober.
Jesus
kunne ikke ha vært født i desember. Det har vi skrevet om ovenfor.
Det er dermed slått fast at Jesus ble født i måneden tishrei som
tilsvarer vårt september/oktober. Det er mest sannsynlig at dette
skjedde på den første dagen i Løvhyttefestens høytid- - altså
den 15. tishrei.
Bemerkelsesverdig
er det at også Johannes skrev følgende om Jesus i sitt evangelium:
” Og ordet (Jesus) ble kjød og TOK BOLIG BLANT OSS, og vi så hans
herlighet- en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far-
full av nåde og sannhet.” (Joh.1,14.)
Ordet
”bolig” har sammenheng med ordet ”Sukott” som betyr
”løvhytte”.
Jeg
vet ikke på hvilken dato den romerske kirken feiret Jesu fødsel i
oldtiden, men plutselig bestemte den i året 354 at den 25.desember
skulle være Jesu fødselsdag. Dette ble gjort av følgende grunn:
Rundt vintersolverv var det en mengde hedenske fester. Hedningene
feiret at solen snudde på denne datoen. Solen ble sett på som et
bilde på den babylonske guden, Nimrod, som ble gjenfødt på denne
dagen i sin sønn, Tammuz.
Dette
ble gjort i den hensikt at hedningene lettere kunne gå over til
kristendommen. Den katolske kirken forsøkte å tilpasse datoen for
Jesu fødsel til de mange hedenske festene og skikkene som fant sted
på denne tiden, men sann jødedom og kristendom går ikke ut på at
en tillemper det som er sant, med det som er usant. (Se min bok:
Jesu Gjenkomst. Bind 3.)
Allerede
i året 230 beklaget kirkefaderen Tertullian den inkonsekvensen som
det var, at de kristne feiret Jesu fødsel den 25 desember.
Den
protestantiske kirken som ble etablert på 1500-tallet, fulgte den
katolske kirken på dette området. Det finnes fortsatt mange skikker
og seremonier i den protestantiske kirken som har hedensk bakkgrunn,
og som burde har vært fjernet, men bekvemmelighet er viktigere enn
sann kristendom
Det
er først ved Jesu gjenkomst for jødene i trengselstiden at vi vil
få skikk på alt dette. Vi gleder oss til Jesu komme for menigheten
og Jesu gjenkomst til Israel. Da skal den virkelige store
reformasjonen finne sted.
Tingvoll
den 24-1.2014. Oskar Edin Indergaard.