2. Timoteus Brev, kapittel 3.
Denne talen ble holdt på Tingvoll den 13-08-09.
- 2.Timoteus Brev var det siste brevet som Paulus skrev. Det var et brev til Timoteus, som var tilsynsmann i Efesus.
Det var også en oppsummering og en sluttstrek for hans virke og forkynnelse. ”For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden. Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.” (2.Tim.4,6-7.)
- Paulus hadde opplevd mye motgang. Det var mange motstandere, men Herren hadde åpnet en STOR og VIRKSOM dør for Paulus. (1.Kor.16,9.) En ”opplatt dør” er det ingen som kan stenge unntatt Herren selv, for det er han som har åpnet døren. (Joh.Åp.3,8.)
- Paulus gav ikke opp. ”For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets ånd.” (2.Tim.1,7.)
- Hemmeligheten med Paulus var følgende:
- Han visste hvem han trodde på.
- Han hadde hatt en radikal omvendelse utenfor Damaskus.
- Han fikk budskap fra Herren. Han hadde mange benevnelser på sitt budskap som for eksempel ”Mitt evangelium”, ”Mine veier i Kristus” og ”Min lære” (2.Tim.3,10.)
- Han ble rykket inn i den tredje himmel og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt å tale. (2.Kor.12,1-3.)
- Han kjente til Guds kraft fra dag til dag.
- Han kjente til Guds nåde. Det var nok for ham. (2.Kor.12,1-3.)
5.) Det å ha gode dager på det åndelige området, er ikke at man ikke har motstand på det åndelige området- snarere tvert imot. Motstanden kommer fra satan, verden og også fra de troende selv. Mange troende greier ikke å anerkjenne andre troende. Det kan være flere grunner til det. Jesus sa: ”I verden har dere trengsel, men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.” (Joh.16,33.)
6.) Vi henter vår åndelige styrke gjennom:
- Bibel-lesing.
- Bønn som er troens åndedrett. Det er selve pusten i kristenlivet. De gamle rabbinerne likestilte Bibel-lesing og bønn.
- Samfunnet med de hellige.
- Nattverden som er symbol på Jesu legeme og blod.
- Åndelig samtale med medmennesker.
- Vitnesbyrdet om Kristus og frelsen.
- Utøvelse av oppgaver og nådegavene.
7.) I endens tid vil motstanden mot kristendommen øke. (v.1-9.) Begrepet ”endetid” må sees i relasjon til følgende begivenheter:
a) Jesu første komme.
b) Den kristne menighets bortrykkelse.
c) Jesu gjenkomst.
d) Endens tid på 7 år. Det er den siste og 70. åruken for Jerusalem og Israel. (Dan.9,24-27.)
8.) Paulus brukte benevnelsen: ”De siste dager”. (v.1.) Vi er kommet til ”de siste dager” nå: Bevis på det:
- Israel. ”Lær en lignelse om fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets balder springer ut, vet dere at sommeren er nær.” (Mat.24,32.)
- Oppbyggingen av Antikristens rike. EU er en forløper for Antikristens rike.
- Frafallet i kristenheten. (Se 2.Tess. 2,1-8.) Hva som gjelder denne teksten, så er det tre forskjellige tolkninger av den, og de er:
- Ordet ”frafallet” skal over settes med ”avgangen”. Det er den kristne menighets bortrykkelse.
- Frafallet i kristenheten.
- Frafallet i Israel i endens tid. Jeg holder på den siste oppfatningen, men det betyr ikke at det ikke er et frafall innenfor kristenheten i vår tid. (Se min bok Jesu Gjenkomst. Bind 4. s.150-151.)
9.) Vi vet at det å være en kristen er ikke basert på gode følelser. Følelsene kommer og går. Av og til er vi i godt humør. Av og til er vi lei oss. Slik var det også i Paulus sitt liv. Han var godt vant med trengsel og forfølgelse i sitt liv, men til tross for det oppfordret han oss at vi skulle glede oss i Herren. ”Gled dere i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled dere.” (Fil.4,4.)
10.) Det er mange lærer og filosofiske systemer i verden. Det sier seg selv at alle ikke er rett, for de motsier hverandre. Paulus oppfordret Timoteus og oss andre til at ”vi skal bli i det som vi har lært.” (v.10,14 og 15.) Det er den paulinske læren. Det er ikke den messianske læren som har med Kongeriket for Israel å gjøre. Disse to lærene blandes sammen i forkynnelsen i våre kirker og i våre bedehus.
11.) Timoteus hadde vokst opp i et kristent hjem. (v.15) Han kjente både til Paulus sine skrifter og hele Bibelen, ”som er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.” (v.16-17.)
12.) En av hensiktene med kristenlivet er at vi skal være så fullkomne som mulig. Vi har vår fullkommenhet i Jesu liv og forsoning. Jesus er vår fullkommenhet. ”Men av ham (Gud har lagt dette til rette i Kristus Jesus. Gud har plassert oss i Kristus Jesus) er dere i Kristus, Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud, og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1.Kor.1,30.)
Tingvoll den 13-8-09. Oskar Edin Indergaard.