DET
ER TO FORSKJELLIGE RETTFERDIGHETSBEGREP SOM ER BESKREVET I BREVET TIL
ROMERNE, KAPITLENE 2-3
I
Brevet til Romerne, kapitlene 2-3. er det følgende typer mennesker
som blir beskrevet:
a)
Det er
hedningene som ikke kjenner til verken jødenes lov eller frelsen i
Jesus Kristus.
b)
Det er de
sekulære jødene og de messianske jødene. De kjente til jødenes
lov. Etter at Jesus var kommet kjente de også til Messias.
c)
Det er den
kristne menigheten, som består både av jøder og hedninger.
Den
første og den andre gruppen blir behandlet som EN ENHET
(Rom.2,1-3,20.), for de har de samme prinsippene for frelsen, og det
er:
a)
Gode gjerninger
og
b)
Troen på Gud
som skaperen eller troen på Jesus som jødenes frelser og Messias.
De
to første gruppene har hver et sett av lover som de skal holde.
Hedningene, som ikke har den jødiske loven, har ”lovens gjerning
skrevet i deres hjerter”. (Rom.2,15.) Jødene har Moseloven, som de
skulle holde i vandringen som troende. (Rom.2,17.)
Jødene
skal dømmes i forhold til loven, men hedningene skal dømmes i
forhold til ”deres samvittighet og deres tanker.” (Rom.2,15.) Det
er det samme som ”lovens gjerning i deres hjerter”.
De
av hedningene og jødene som har GODE GJERNINGER i sine liv, SKAL BLI
FRELST. ”han som betaler enhver ETTER HANS GJERNINGER: Dem som med
utholdenhet I GOD GJERNING, søker herlighet og ære og
uforgjengelighet, skal han gi TIDSALDERLIG LIV (et liv i ”Riket for
Israel”), men de som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men
lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel
og angst skal komme over hver menneskesjel som GJØR DET ONDE, både
jøde først og så greker, for Gud gjør ikke forskjell på folk.”
(Rom.2,6-11.)
Det
er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger. Det vet vi
godt. Det er bare Guds nåde og Guds rettferdighet som kan frelse et
menneske. I Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det IKKE GUDS
RETTFERDIGHET, som blir beskrevet, men det er MENNESKETS EGEN
RETTFERDIGHET. Når et menneske gjør gode gjerninger, kan det være
et bevis på at de har kommet til tro på Gud og har fått del i
frelsen.
Disse
menneskene, som er beskrevet her, har fått del i Guds rettferdighet
på grunn av at de er kommet til tro på Gud. Dette er grunnen til at
de gjør gode gjerninger. Disse gjerningene hører derfor med til
selve frelsesgrunnlaget.
Disse
menneskene skal også dømmes i forhold til det som Paulus kalte
”MITT EVANGELIUM”, som er FORSONINGENS EVANGELIUM. ”på den dag
da Gud skal dømme det skjulte (deres innerste tanker og gode
gjerninger) hos menneskene etter (gr.”kata”, som betyr ”i
forhold til”) mitt evangelium ved Jesus Kristus (Det er Jesus som
er dommeren.)” (Rom.2,16.)
Dette
samsvarer godt med det som Johanne skrev i sitt evangelium: ”Undre
dere ikke over dette. For den time kommer da alle de som er i gravene
(Det er legemet som er i gravene), skal høre hans røst, og de skal
gå ut. De som HAR GJORT GODT, til LIVETS OPPSTANDELSE (livet i
”Riket for Israel”). De som HAR GJORT ONDT, til DOMMENS
OPPSTANDELSE.” (Joh.5,28-29.)
Det
er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger, men GJERNINGENE
VISER HVEM DU ER. De viser at du har fått del i Guds rettferdighet.
Hedningene
er heller ikke ansvarlig for det som de ikke kjenner til av Guds
ordninger. I sin samvittighet og i sine tanker har Gud lagt ned i dem
en kunnskap om at Gud har skapt og opprettholder himmel og jord.
Dersom de får tak i denne kunnskapen og holder fast på den i sitt
hjerte, skal de bli frelst. Dette evangeliet kaller vi for ”DET
TIDSALDERLIGE EVANGELIET”. Det betyr to ting, og det er:
a)
Dette evangeliet
har vært bestandig. Det har vært i enhver tidsalder.
b)
Dette evangeliet
skal forkynnes etter at den frie nådens tid er forbi og etter at den
kristne menigheten er bortrykket til Gud. De som bøyer seg for det,
skal få del i ”den kommende tidsalder”, som er ”Riket for
Israel”.
Dette
evangeliet har bestandig gitt både jødene og hedningene kunnskap om
Gud SOM SKAPER og OPPRETTHOLDER AV SKAPERVERKET. ”Og jeg (Johannes)
så en annen engel flyge under det høyeste av himmelen, som hadde ET
TIDSALDERLIG (gr.aionion) EVANGELIUM å forkynne for dem som bor på
jorden (eller i Israel) og for hver ætt og stamme og tunge og folk
(hedningene), og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære”
for timen for hans dom er kommet, og tilbed ham som gjorde himmelen
og jorden og havet og vannkildene.” (Joh. Åp.14,6-7.)
At
det ikke er menneskets egne rettferdighet som frelser et menneske,
kommer også tydelig fram i det som står i Brevet til Romerne
3,10-20. Der står det blant annet: ”Det finnes ikke en rettferdig,
enn ikke en.” (Rom.3,10.) (Les resten av disse verdene.)
I
Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det hedningenes og jødenes mulighet
til frelse som blir beskrevet. Den bygger på to typer rettferdighet,
og det er:
a)
Guds
rettferdighet og
b)
Lovens
rettferdighet, som er menneskets egen rettferdighet. Den gir seg
utslag i at mennesket gjør gode gjerninger.
I
Brevet til Romerne 3,21-31 er det den kristne menighets
rettferdighetsbegrep som blir beskrevet. ”Men NÅ er GUDS
RETTFERDIGHET, som loven og profetene vitner om, åpenbart UTEN
LOVEN.” (Rom.3,21.)
Det
kom EN NY TID med Paulus. Han fikk ET NYTT BUDSKAP og ET NYTT
EVANGELIUM, og det er at vi er frelst AV NÅDE VED TRO UTEN
GJERNINGER.
Det,
som både troende hedninger og troende jøder kan rose seg av ved
Guds dom, er deres GODE GJERNINGER. DENNE ROSEN ER NÅ UTELUKKET, for
det har kommet en ny tidsperiode med Paulus, og det er den frie
nådens tidshusholdning. Paulus skrev følgende om dette: ”Hvor er
så VÅR ROS? DEN ER UTELUKKET. Ved hvilken lov? GJERNINGENES (lov)?
Nei, VED TROENS LOV, for vi holder for at et menneske blir
rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger.” (Rom.3,27-28.)
”Troens
lov” som er det samme som ”Paulus sitt budskap om den frie
nåden”, har satt en stopper for ”gjerningenes lov”. Mennesket
kan ikke lenger være delaktige i sin egen frelse. Det er satt en
stopper for det i den frie nådens tidshusholdning. I vår
tidsperiode skal vi bare rose oss av det som Jesus har gjort for oss.
(Slå opp i en Bibelordbok over substantivet ”ros” og verbet ”å
rose seg” og undersøk hvilke herlige sannheter og løfter som er
beskrevet der.)
Vi
må skille mellom Paulus nye budskap om den frie nåden og hedningene
og jødene som ikke hadde dette budskapet. Når vi undersøker de
jødiske Skriftene i N.T., ser vi at de operer med to sett av
rettferdighetsbegrep, og det er Guds rettferdighet og lovens
rettferdighet. ”For dommen skal være ubarmhjertig mot den som IKKE
HAR GJORT RETTEFERDIGHET, men BARMHJERTIGHETEN ROSER SEG MOT DOMMEN
(Guds dom)” (Jak.2,13.)
”Abraham
vår far, ble ikke han RETTFERDIGGJORT VED GJERNINGER, da han ofret
sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans
gjerninger, og at TROEN BLE FULLKOMMEN VED GJERNINGER.”
(Jak.2,21-22.)
Av
det, som er skrevet ovenfor, ser vi at det er TO SETT AV
RETTFERDIGHET og TO SETT AV FRELSE, som blir behandlet i Brevet til
Romerne 2,1-3,20. Dersom vi ikke skiller mellom:
a)
Hedningenes og
jødenes vei til frelsen og
b)
Den kristne
menighets vei til frelsen, så fortolker vi Guds ord på en gal måte
og forkludrer Guds frelsesplaner med de forskjellige kategorier av
mennesker.
Det
er dessverre det som er blitt gjort både i katolsk, luthersk og
reformert teologi. Dette fører til gal forkynnelse, liten vokster
blant de troende og frustrasjon over at vi ikke strekker til i
kristenlivet. Vi skal ikke se på oss selv og det som vi greier å
prestere i den frie nådens tidsperiode, men vi skal se på det som
Jesus har gjort for oss. Når skal den kristne menigheten begynne å
forstå at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger? (Ef.2,8-9.)
Tingvoll den 17-06-07. Oskar Edin Indergaard