Hebr.11, 1-16. TRO OG TILLIT
Denne
talen ble holdt på Tingvoll 2-1. 2012.
- Tro har mange aspekter. Det er en gave fra Gud. ”Vi er frelst av nåde ved tro, og det er ikke av oss selv, men det er en Guds gave, for at ingen skal rose seg.” (Ef. 2,8-9.) Tro er selve frelsen.
- Når vi kommer på den rette måten, får vi del i troen. Den fåes ved troen på Jesus som verdens frelser. Det er ingen andre i hele verden som kan gi oss frelsen enn Jesus Kristus og ”ham korsfestet.” (1.Kor.2,2.)
- Troen er også en visshet. Visshet om at:
- Gud holder det som han lover.
- At Jesus er Gud.
- At Jesus forsonte hele verden med Gud.
- At vi er frelst.
- At det som han har lovet oss, vil han holde.
- At Gud er treenig.
- At Guds ord er uten feil.
- At frelsen allerede er lagt ned i våre hjerter.
- At vi allerede her og nå er satt inn i himmelen sammen med Jesus. (Ef. 1,6.)
- At frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
4)
Ved tro skjønner vi også at verden er blitt skapt ved Guds ord av
Gud. Vi behøver ikke en rekke matematiske eller andre bevis på
dette. Troens fornuft er en helt annen fornuft enn fornuftens
fornuft. Fornuften ønsker ”å forstå alle ting rent
intellektuelt”, men fornuftens dilemma er at det aller meste, som
vi omgir oss med, forstår vi ingen ting av. Vi må bare godta det.
5)
På grunn av sin tro fikk også de gamle ”godt vitnesbyrd”.
(v.2.) De fikk godt vitnesbyrd av Gud. De fikk også et godt
ettermele. De fikk et godt vitnebyrd av de som kom etter. Det er
viktig med et godt ettermæle, men det er enda viktigere at Gud gir
oss et godt vitnesbyrd. Og det vitnesbyrdet, som han gir oss, er at
den som tror på Sønnen, den har livet, og Guds vrede skal ikke
ramme vedkommende. Han er allerede her og nå gått over fra døden
og til livet.
Vi
skal alle sammen stilles fram for Jesu domstol, for å få igjen det
som er skjedd ved legemet- enten det er godt eller ondt. Frelsen er
sikret for den som tror, men vandringen skal bedømmes foran Jesu
domstol i himmelen. (1.Kor.3,10-15.)
- Troen gir seg også utslag i handling. Jakobs brev sier at tro uten gjerninger, er en død tro. ”Således og med troen: Har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.” (Jak.2,17.) Slik var det i den messianske jødedommen. Den, som ikke hadde gode gjerninger i sitt trosliv, stod i ferd med å falle ut av rettferdiggjørelsens nåde. Det var bestandig en DOBBELTHET i den messianske jødedommen. Det var ikke nok med bare tro. Den måtte også støtte seg til gjerninger som for eksempel:
a)
Bekjennelse av Jesu navn og av synd.
b)
Anger og omvendelse tilbake til Torahen.
c)
Vanndåp.
d)
Gode gjerninger.
- Slik er det ikke i den paulinske kristendommen. Det kreves ikke gjerninger for verken å bli frelst eller å bli bevart som troende. Han som begynte en god gjerning i oss, skal fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6.)
Den
som er rettferdiggjort, er også herliggjort. (Rom.8,30.)
Mange
jøder forstår Jesu undervisning. De sier at ”Han tilhører oss”,
men de forstår ikke Paulus sin undervisning om at vi er frelst av
nåde ved tro uten gjerninger. De sier at Paulus undervisning er en
SØT GIFT, som han har blandet inn i jødedommen.
8)
Troen er selve porten inn til Gud. Uten tro er det umulig å tekkes
Gud, for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han
lønner den som søker ham. (v.6.)
Troen
har den egenskap at vi søker Gud, og vi regner med at han hører
oss, og at han vil gi oss det, som vi ønsker, dersom det er i
samsvar med hans planer, vilje og ønsker for hver enkelt av oss.
9)
Abraham er selve prototypen på det troende menneske. Nesten alt, som
han gjorde, var gjort i tro.
a)
Han drog ut fra Ur i Kaldea uten å vite hvor han skulle hen.
b)
Han oppholdt seg i 12 år i Karan til hans far, Tarah, var død.
c)
Han fikk løfte om landet Kanaan. (1.Mos.12.)
d)
Han oppholdt seg som en fremmed i løfteslandet. Han bodde i telt
sammen med Isak og Jakob. (v.8-9.)
Han
kunne ikke få landet før 400 år var gått, for Kanaans innbyggere
hadde ennå ikke nådd sine synders mål. (1.Mos.15,16.) Dette viser
oss Guds trofasthet mot sine egne ordninger. Gud kunne ha gitt
Abraham landet med det samme, men det som stoppet ham i det, var at
synden i Kanaan ikke var fullmoden ennå. Gud ønsker ikke at noe
menneske skal gå fortapt for Guds rike. Han gir menneskene mange
muligheter til å bli frelst, men når synden er fullmoden, arver den
død og fortapelse.
10)
Til tross for at Abraham hadde fått jordiske løfter av Herren, så
var det et ANNET LØFTE som var mer dyrebart og kjært for ham, og
det var løftet om det himmelske Jerusalem. (v.10.)
Dette
er selve beviset på at Abraham var et frelst menneske, og dette har
vi felles med ham at vi ser ut over dette livet, og det som vi har på
denne jorden, og lengter etter det himmelske Jerusalem, som er det
samme som selve himmelen, Guds bolig. Dette har vi felles med de
messianske jødene som skal arve Riket for Israel.
11)
Sara levde også i tro, men da løftessønnen lot vente på seg, så
tok hun Guds løfte i sin egen hånd og forsøkte å komme Gud i
forkjøpet med å gi Abraham sin trellkvinne, Hagar, slik at hun
kunne føde en sønn, Ismael. Dette var ikke etter Guds vilje, og
Ismael ble til stor bekymring for dem, for han var ikke født i følge
løftet, men han var født etter manns vilje og ikke etter Guds
vilje.
Sara
var 90 år og Abraham var 100 år da endelig løftessønnen, Isak,
kom. Og gjennom ham fikk Sara tro til å grunnlegge en ætt,
israelittene, hebreerne eller jødene, som skulle være så stor som
”himmelens stjerner og sanden ved havets strand, som ingen kan
telle.” (v.11-12.)
”Himmelens
stjerner” er et bilde på den troende del av ætten- de som var
arvinger til det himmelske Jerusalem.
”Sanden
ved havets strand” er et bilde på den vantroe del av ætten. De
hørte også med til ætten, og de fikk også del i en del av Guds
velsignelser, men de fikk ikke del i selve frelsen.
Isak
kom i Guds time. Gud er verken for tidlig eller for sen med sine
løfter. Vi har så lett for å gå foran Gud og framprovosere
løsninger som ikke er i samsvar med Guds vilje. På grunn av at vår
tid er begrenset her på jorden, er vi utålmodige og vil gjerne at
Guds løfter skal oppfylles med det samme, og at Guds rike skal
etableres så fort som mulig.Vi skal ikke gå foran Gud, men vi skal
holde oss tett etter Gud. Det er han som må få lov til å bestemme
tidsskjemaet og tidspunktet for de forskjellige løftene og de
begivenhetene som ligger foran. ”Tidene og stundene hører Herren
til.”
12)
Mange av de troende i Tanach oppnådde ikke det som var lovet dem,
men de så det langt borte og hilste det velkommen, og bekjente at de
var fremmed og utlendinger på jorden. (v.13.)
De,
som har denne bekjennelsen, gir dermed til uttrykk at de er ikke som
de andre. Dersom de hadde vært som de andre, da hadde de hatt god
tid til å vende tilbake til det jordiske, men nå stunder de etter
noe som er MYE BEDRE, og det er et liv sammen med den treenige Gud,
englene og de mange troende av de forskjellige frelseskategoriene i
det himmelske Jerusalem. (v.14-16.)
13)
Slik er det også med oss. Vi lever også i denne dobbeltheten. Vi
har fått del i en del av løftene, men vi vet at der er mer i vente.
Vi lever både i nuet og i framtiden. Slik var det også med Paulus.
Han innrømmet at det var mye bedre for ham å fare herfra og være
sammen med Jesus, men for menighetenes skyld var det nødvendig at
han var hos dem. (Fil.1,21-24.)
14)
Hva har vi fått?
- Troen.
- Åndens førstegrøde. Ånden som den første frukten av vår frelse. (Rom.8,23.)
- Nådegavene. (1.Kor.13.)
- Et nytt sinn, som er Kristus i oss, håpet om herlighet. (Kol.1,27. )
- En visshet om at frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
- En visshet om at alt det som Gud har lovet oss, det vil han holde.
15)
Vi kan ofte bli motløse- både over oss selv, andre og at Guds rike
lar vente på seg. Motløshet er ikke noe som hører Guds rike til.
Det, som kjennetegner Guds rike, er glede, fred og optimisme. Når vi
er motløse er det som oftest vår egen feil. Vi har ikke grepet fatt
i de mulighetene som Gud har gitt oss.
16)
Det er også noe som heter for trengsler og tukt. Trengselen kommer
fra satan, verden og vårt eget kjød. Tukten kommer fra Herren.
Tukten synes å være en byrde for oss mens den står på, men i
ettertid er den bare positiv. Den fører til:
- Avhengighet av og lydighet mot Gud. (Hebr.12,9.)
- At vi får mer av Guds hellighet. (Hebr.12,10.)
17)
Det er et godt tegn at vi blir tuktet og prøvet av Gud, for dersom
vi ikke blir det, så er vi ikke Guds ekte barn. (Hebr.12,6-8.)
18)
Paulus sier følgende om våre trengsler: ”ja, ikke bare det, men
vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen
virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det
prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, for Guds
kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som er
oss gitt. (Rom.5,3-5.)