TROENES
RETTFERDIGHET
Jon Kvalbein har en god og interessant artikkel: Hvordan forkynne troens rettferdighet? i DagenMagazinet av den 2-11. Han tar utgangspunkt i en artikkel som biskop Bo Giertz skrev etter Det lutherske verdensforbunds generalforsamling i Helsinki i 1963.
Jeg er enig i det aller meste av det som står der- og særlig det som angår det ugjenfødte menneskes forhold til Guds rettferdighet. Dersom ikke de ufrelste vil omvende seg, krever Gud all verdens rettferdige gjerninger av dem, men ingen kan frelse seg selv ved gode og rette gjerninger, for ingen kan oppfylle alle Guds krav til egen frelse. Jeg har to kommentarer til J.Kvalbeins artikkel.
a)
Under punkt 2 om gjerningenes
rettferdighet skilles det ikke klart mellom det som Gud krever av den
ufrelste og den frelste av rettferdige gjerninger. Av den ufrelste
krever Gud hele spekteret av rettferdige gjerninger.
Av den gjenfødte og
frelste krever Gud også rettferdige gjerninger, men dersom
vedkommende ikke har tilstrekkelige med gode gjerninger, så går han
ikke fortapt for Guds rike av den grunn. Den rettferdigheten som
Jesus tilvant oss på Golgata, vil dekke alle våre synder. Å tro er
det samme som å være rettferdiggjort.
b)
Under punkt 5 om den troendes
rettferdighet skriver J. Kvalbein: ”Vi trenger syndsforlatelse hver
stund for og for alt vi gjør og er.”
Jeg er litt uenig i
denne formuleringen. Vi har fått EN TOTAL SYNDENES FORLATELSE da vi
kom til tro på Jesus. Da ble vi satt inn i ham og inn i
frelseverket. Vi trenger derfor ikke å be hele tiden om syndenes
forlatelse. Vi har den allerede, og vi må heller takke for den.
På dette punktet er
den lutherske teologien svak, og en av grunnene til det er at man
blander de jødiske Skriftene inn i Paulus sin lære om den frie
nåden. I den messianske jødedommen, som angår Riket for Israel,
heter det at ”den som ikke tilgir, får ikke tilgivelse
selv.” (Mat.6,14), at ”den som ikke bekjenner sine synder, får
ikke tilgivelse for sine synder.” (1.Joh.1,9.)
Dette er ikke den
rene paulinske læren. Den lærer at vi er tilgitt på grunn av Jesu
forsoning. ”men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så dere
tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4,32.)
En skal ikke bare forkynne rett om
rettferdiggjørelsen, en må også forkynne rett om Jesu forsoning.
Den som ikke forkynner rett om Jesu forsoning, har ikke fått med seg
hele det paulinske evangeliet om at vi er frelst og bevart av Guds
nåde ved tro uten gjerninger.
Et annet forhold er
at man ikke greier å skille det nye mennesket ut fra det gamle
mennesket, som vi kaller ”kjødet” eller ”den onde naturen”.
Det nye mennesket, som er basert på Kristi rettferdighet, gir oss en
full garanti for at vi allerede her og nå er frelst og kommer ikke
til dom, men vi er gått over fra døden til livet.
”Kjødets
gjerninger” kan ikke frarøve oss vår posisjon i Kristus. Det er
Den Hellige Ånd som skal ta seg av ”kjødet” i våre liv. Det
døde da vi kom til troen på Jesus, og det skal dødes (drepes) mer
og mer for hver dag som går. Dette kaller vi for HELLIGGJØRELSEN.
Vi må ikke blande
sammen rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Helliggjørelsen er
en frukt av rettferdiggjørelsen, men ellers så har
rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen helt forskjellige funksjoner
i en kristens liv. Rettferdiggjørelsen gir frelsen mens
helliggjørelsen gir oss et liv, som er likt med det livet som
Kristus har.
Tingvoll den 3-11.
2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm