lørdag den 1. juni 2013

Forskel på Rigets forkyndelse og den kristne menigheds forkynd-







FORSKJELLEN PÅ RIKETS FORKYNNELSE OG
DEN KRISTNE MENIGHETS FORKYNNELSE.


   Da Jesus kom første gangen, kom han ikke med budskapet om den kristne menigheten, men han hadde to oppgaver, og det var:

a)    Han skulle forsone all verdens synd med Gud og seg selv.
b)   Han skulle opprette Riket for Israel som er det samme som det Davidiske Riket, som er omtalt overalt i Tanach. Dette Riket hadde jødene ventet på hele tiden fra David og Salomo av og fram til Jesu første komme. ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, rådgiver, veldig Gud, tidsalderlig Fader og fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet fra nå av og i tidsalderlig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet, skal gjøre det.” (Es.9,6-7.)

             Da Jesus kom første gangen sa engelen Gabriel til jomfru Maria: ”Han skal være stor og kalles den høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans fars Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus (hele Israel) i tidsaldrene, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (Luk.1,32-33.)
   Det betyr at dette kongedømmet skulle bli opprettet i forbindelse med Jesu første komme og ikke en gang langt inn i framtiden.

   Folket gikk i forventning om når Jesus ville opprette dette Riket. Det var forskjellige oppfatninger om hvem Jesus kunne være. Det er det også i dag. Det rette svaret på dette hadde Peter og de andre disiplene da Jesus stilte dem to spørsmål. ”Men da Jesus var kommet til landet ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen profeten Jeremias eller en av profetene. Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simeon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.” (Mat.16,13-16.)
   Natanael hadde et utfyllende svar på dette spørsmålet. Natanael svarte ham (Jesus): Rabbi, du er Guds sønn og Israels konge.” (Joh.1,50.)
Til og med døperen Johanne spurte Jesus hvem han var, enda han visste det på forhånd. ”Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som dere hører og ser: Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står opp, og evangeliet (om Riket) forkynnes for fattige.” (Mat.11,3-5.)
   Dette var RIKETS TEGN, og jødene visste at når Messias kom, skulle han gjøre alle disse undergjerningene og opprette Riket for dem. Under døperen Johannes, Jesu og disiplenes forkynnelse ble dette Riket etablert HELE TIDEN i Israel.
   Dette Riket hadde sitt utgangspunkt i Israel og Jerusalem, og det skulle strekke seg ut over hele verden, men det var en forutsetning for Rikets etablering, og det var jødenes omvendelse og anerkjennelse av Jesus som både forsoner og jødenes konge. Da de ikke ønsket det som folk, ble Riket utsatt til Jesu gjenkomt, og vi fikk kirkens eller den kristne menighets tid i et tidsrom av ca. 2000 år.

   RIKET BLE UTSATT, men det ser ikke store deler av kirken. Den lærer at den kristne menigheten begynte ved døperen Johannes, Jesus og eller på pinsefestens dag. Dette er galt. Alt dette var løfter til jødene om Riket og en ny Ånd, som Gud ville legge ned i deres hjerter.
   Kirken tror fortsatt at det er den som skal bringe FOLKESLAGENE inn i Guds rike, men det er det ikke. Det er jødenes oppdrag. Vi skal være med på å ta ut enkeltindivider for Guds rike og ikke folkeslagene.
   Hva som gjelder de forskjellige misjonsbefalingene i evangeliene, så angår de jødene og Riket for Israel. ”Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør ALLE FOLKESLAG til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn og lærer dem å holde alt det som jeg har befalt dere, og se: Jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens endetid.” (Mat.28,18-20.)

   Det er ikke den kristne menigheten som skal ta ut folkeslagene. Vi skal heller ikke lære menigheten alt det som Jesus sa til jødene. Vi har fått VÅR EGEN MISJONSBEFALING, og den finner vi i 2.Kor.5,18-20: ”Men alt dette er av Gud som forlikte oss med seg selv og gav oss FORLIKELSENS TJENESTE, fordi Gud i Kristus Jesus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser  og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristis sted som om Gud selv formante ved oss. Vi ber i Kristis sted: LA DERE FORLIKE MED GUD.”
  Jeg vil iden forbindelse sitere Torleif Bomann- hva han uttalte om kirkens misjon i inneværende tidshusholdning i sin bok: Jødenes Messias- Grekernes Kristus. s.173: ”Paulus forkynte sitt budskap for det enkelte menneske. Men til tross for at Paulus hadde avskrevet hele Jesu forkynnelse og hele hans offentlige virksomhet, bevarte kirken Jesu evangelium og hans forkynnelse for folket.”
   Han skrev også på s. 145: ”Kirken har ikke fulgt Paulus. Den har plukket ut det som passer for den.” (Se min bok: Jødedom og Kristendom. Jesus og Paulus s. 88-89 og s. 272.)

   Kirken ser ikke og forstår ikke at vi har TO EVANGELIER, som er beskrevet i N.T. Det er Rikets evangelium, og det er den kristne menighets evangelium. Det første er bundet til Torah og nåde. Det andre er bundet til nåden alene uten gjerninger.
   Vi finner ikke kirkens evangelium i de fire evangeliene eller i de jødiske Skriftene i N.T, men vi finner den i Paulus sine Skrifter med unntak av Brevet til Hebreerne, som beskriver den siste mulighet for jødene til å ta imot frelsen og Riket for Israel.
   Hva som gjelder de mange lignelsene i de fire evangeliene, så beskriver de ikke den kristne menigheten, men de beskriver Rikets tidsperiode og endetiden- etter den kristne menighets bortrykkelse. (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)

   Det Riket som Jesus forkynte, var et DELT RIKE, der noe var godt og noe var dårlig. Når disiplene spurte Jesus om de skulle rykke bort det som var dårlig, svarte Jesus at de skulle ikke gjøre det. Alt skulle vokse sammen inntil høsten, og så skulle han selv dømme alt dette. ( Mat.13.)
   Paulus forkynte ikke et delt evangelium. Han forkynte himmelen som de troendes endelige hjem.
   Når kirken velger ut sine tekster til Guds-tjenesten, så har de ingen plan for dette, men de tar det som de trormåtte passe. De blander sammen den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen, til et blandingsevangelium som har mistet mye av sin kraft.
   Dette gjelder også mange av de kristelige organisasjonene.

   Bergprekenen (Mat.5-7) er heller ikke den åndelige konstitusjonen for den kristne menighet selv om det er mange gode leveregler, som kommer fram der. Den består både av lov og nåde, og den er beskriver hvordan de frelste i Rikets tid skal leve.
   Jeg vil sitere hva Robert Raphael Greis har uttalt om Bergprekenen: ”En kristen som lytter til Jesu ord og ikke har fått sin forstand helt fordervet av såkalt teologisk visdom, må erkjenne, at han (Jesus) fastholder Loven, og endog hva som er viktigere. Han skjeper den.
   Fem ganger innleder han med et: Men jeg sier dere. Denne skjerpelse av den jødiske livsholdning henger sikkert sammen med den messianske lov, som først trer i kraft ved Rikets komme.”

   Charles F.Baker har uttalt følgende om Bergprekenen i sin bok: Understandig the Gospels. s.83-84: ”Bergprekenen er en oppsummering av de moralske og åndelige kvalifikasjonene til tilhengere av det tusenårige Kongedømmet. Der er visse moralske og åndelige absolutter som er uforanderlige, og som gjelder Guds folk i alle tidsaldere. Derfor passer mange av de prinsippene, som er beskrevet i denne talen, likeså godt til medlemmer av det kristne legemet som til medlemmer av Kongedømmet.
   Men det er visse trekk i denne talen som passer bare til medlemmene av Kongedømmet, og det er derfor behov for å fordele på en rett måte denne del av Gud sord.
   Hensikten med denne talen er å instruere disiplene hvordan de skal leve i forhold til de forfølgelser og den trengsel som de vil lide, mens de venter på den aktuelle opprettelsen av Kongedømmet. De blir bedt om at Kongedømmet må komme.
   Talen ble gitt til disiplene som befant seg midt i nærværet av en mengde folk. Talen representerer ikke frelsens evangelium eller forklarer ikke hvordan syndere skal bli frelst, men den henveeder seg til folk som allerede var frelst, som kunne kalle Gud for sin himmelske far.
   Mye forvirring har oppstått idet man har antatt, at man kan bli en kristen ved å forsøke å leve opp til Bergprekenen. Der er forskjell på det å leve, for å bli hellig, eller leve som en hellig. (Ef.5,1-3.)

   ”Fadervåret” (Mat.6,9-13) er også en jødisk bønn. Når vi ber om at Guds rike må komme. (6,10), så angår dette Riket for Israel. (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
   De mange helbredelsene, som er beskrevet i evangeliene, er heller ikke en beskrivelse av de helbredelser som foregår i inneværende tidsperiode. I evangeliene ble hele landsbyer frelst og helbredet. I vår tid skjer ikke disse massehelbredelsene, men det kan skje at den enkelte blir helbredet fra sine sykdommer, og det må vi takke Gud for. De mange helbredelsene, som er beskrevet i evangeliene er uttrykk for Guds gode gaver til det jødiske folket. I Rikets tid vil de komme tilbake igjen.

   Når jeg presiserer gang på gang at vi finner ikke de læremessige prinsippene for den kristne menigheten verken i evangeliene eller i de jødiske brevene, så er det for at kristenfolket skal forstå, at vi kan ikke blande Rikets evangelium med den frie nådens evangelium. De får ikke noen hjelp med dette hos prestene, predikantene eller forkynnerne. I deres forkynnelse er det full sammenblanding og forvirring om disse tingene.

   Hva som gjelder ordet ”loven”, så oversetter jeg det med ordet ”Torah” og bruker det konsekvent i teksten. Når vi oversetter ordet ”Torah” med ”loven”, så er dette en meget dårlig oversettelse, for ordet ”Torah” betyr ikke ”lov”, men det betyr ”lære” eller ”instruksjon”. Når vi oversetter dette ordet med ”loven”, får vi inntykk av at Torahenbestår bare av ”lov” og ”regler”, men det er ikke rett. Det bærende prinsippet i alle Torahene er GUDS NÅDE.
   Det er følgende Toraher som er beskrevet i N.T.:

a)    Fariseernes og sadduseernes Torah. Som er det samme som ”de gamles vedtekter”.
b)   Mose Torah.
c)    Døperen Johannes, Jesu og apostlenes Torah. Den angår Riket for Israel.
d)   Paulus sin nye Torah. Den angår den kristne menigheten som består både av jøder og hedninger.

       To andre ord som blir galt oversatt i våre Bibler, er ordene ”aion” og ”aionios” De skal ikke oversettes med ”evig”, eller ”det som hører evigheten til”, men de skal oversettes med ”tidsalder” eller ”tidsalderlig”. Grunnen til at disse ordene er blitt oversatt på en gal måte, er det forholdet at de som har oversatt dem, ikke har noen forståelse for de forskjellige tidsperiodene eller tidshusholdningene. De lærer at frelseshistorien er en generell bok som beskriver frelsens utvikling fra starten og til enden, men det er ikke rett. Bibelen inneholder en rekke tidshusholdninger der Gud handler med menneskene på forskjellige måter. De gjelder de forskjellige krav som han stiller til dem. Nåden er den samme i alle tidsperiodene.
   Verken gresk eller hebraisk har noe ord som betyr ”evig” i forhold til tiden. De ser ikke på tiden i forhold til evigheten, men de ser på tiden i forhold til tidsperiodene. Når ”tidens fylde” er kommet, får vi en ny tidsperiode. ”Tidens fylde” betyr at de profetiske utsagn som gjelder denne tiden, er oppfylte, og vi begynner på en ny tidsperiode.
   Det hebraiske ordet for ”aion” er ”olam”.

   Hva som gjelder ordet ”tidshusholdning”, så er det på gresk sammensatt av to ord, og det er ”oikos”, som betyr ”hus, husholdning”, og ”nomos”, som betyr ”lover, regler”. Det betyr at ordet ”husholdning” angår de åndelige lovene og reglene som gjelder i en bestemt husholdning.”
   I en vanlig husholdning kan en ikke gå utenom disse reglene, for da går det galt. I teologien bryr man seg stort sett ikke om dette, og da går det galt i en rett forståelse av Guds ord.

Tingvoll den 30-4. 2013.

Oskar Edin Indergaard.