NÅDEN ALENE
Guds
nåde har bestandig vært den samme opp igjennom de forskjellige
tidshusholdningene, men de krav som Gud har stilt til menneskene, for
å få tak i nåden, har variert fra den ene tidsperioden til den
andre.
I
Torahens (Mose Torah og Jesu utvidede Torah) tidsperiode, som strakte
seg fra Sinai og til Paulus, var det etterlevelsen av Tohraen og Guds
nåde som gav frelsen. I Paulus forkynnelse er det utelukkende troen
og nåden som gir frelsen, og den er fri gave som ikke er avhengig av
Torah-gjerninger. ”For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er
ikke av dere selv. Det er GUDS GAVE- ikke av gjerninger (Torahen) for
at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Jesus
Kristus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, for at
vi skulle vandre i dem. ” (Ef.2,8-10.)
Dette
Skrift-ordet gir oss et godt innblikk i hva den paulinske
kristendommen går ut på: Vi er frelst av nåde alene uten
gjerninger, men i vandringen som troende skal vi utføre gode og
riktige gjerninger.
I
den messianske jødedommen, som angår Riket for Israel, har den
jødiske Torah innvirkning på frelsen og rettferdiggjørelsen, mens
i den paulinske teologien er den jødiske Torah satt til side som
direkte eller indirekte krav til frelsen. ”Men NÅ (i inneværende
tidsperiode) er Guds rettferdighet, som Torahen og profetene vitner
om, ÅPENBART UTEN TORAHEN. Det vil si Guds rettferdighet ved troen
på Jesus Kristus for alle og over alle (både jøder og hedninger)
som tror. For det er ingen forskjell. Alle har syndet og mangler Guds
ære, og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde (av bare
nåde) ved forløsningen i Jesus Kristus.(Rom.3,21- 24.)
”Derfor,
mine brødre, døde også dere fra Torahen ved Kristi legeme, for at
dere skulle høre en annen til, ham som er oppstanden fra de døde,
så vi kan bære frukt for Gud. For da vi var i kjødet, virket de
syndige lyster, som vaktes ved Torahen, således i våre lemmer, at
vi bar frukt for døden, men NÅ ER VI LØST FRA TORAHEN, idet vi ER
DØD FRA DET (TORAHEN), som vi var fanget under, så vi tjener I
ÅNDENS NYE VESEN OG IKKE I BOKSTAVENS GAMLE VESEN.” (Rom.7,4-6.)
”For
så mange som holder seg til Torah-gjerninger, ER UNDER FORBANNELSE,
for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som
er skrevet i Torahens bok, så han gjør det! Og at ingen blir
rettferdiggjort ved Torahen, er åpenbart, for: Den rettferdige ved
tro skal han leve, men TORAHEN HAR INGEN TIN MED TROEN (Paulus sin
undervisning) ¨Å GJØRE, men: Den som gjør det (holder Torahen),
skal leve derved.” (Gal.3,10-12.)
RIKET
FOR ISRAEL SOM ER GUDS KONGERIKE I VERDEN
De
Jesus kom første gangen, kom han ikke for å opprette kirken eller
den kristne menigheten, men han kom for å forsone verden med Gud og
seg selv og opprette Riket for Israel for jødene og for hele verden.
Både døperen Johannes, Jesus og apostlene hadde det samme
vitnesbyrdet til jødene: Dersom de ANGRET SINE SYNDER SOM FOLK OG
NASJON, SÅ VILLE JESUS OPPRETTE RIKET FOR DEM. Opprettelsen av Riket
var basert på ANGER, OMVENDELSE TILBAKE TIL DEN JØDISKE TORAH, BOT
og GUDS NÅDE.. Det vil si at det var basert på OPPFYLLELSEN AV DEN
JØDISKE TORAH. Dette er ikke den frie nåden som Paulus forkynte,
men det er BETINGET NÅDE.
Døperen
Johannes hadde følgende forkynnelse til det jødiske folket: ”Omvend
dere, for Himlenes Rike (Riket for Israel) er kommet nær.”
Mat.3,2.)
Jesus
hadde den samme forkynnelsen: ”Fra den tid begynte Jesus og
forkynne og si: Omvend dere, for Himlenes Rike er kommet nær.”
(Mat.4,17.)
Apostlene
hadde den samme forkynnelsen som Johannes og Jesus. ”Peter sa da
til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi
navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds
gave.”
”Så
fatt da et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli
utslettet, så husvalelsens tider (Riket for Israel) kan komme fra
Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias,
Jesus, som himmelen skal huse, inntil de tider da alt det blir
gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra
eldgamle dager av.” (Ap.gj.3,19-21.)
Vi
legger merke til at både Johannes, Jesus og apostlene talte til det
jødiske folket og ikke til den enkelte jøde. Det var FOLKET som var
i fokus. Når vi kommer til Paulus sin undervisning, er det ikke det
jødiske folket som er i fokus, men det er ENKELTINDIVIDET av både
jøder (Efraim stamme) og hedningene.
Paulus
skrev også i sine brev om at menneskene måtte omvende seg, men med
det mente han ikke at menneskene skulle omvende seg til den jødiske
Torah, men at de skulle omvende seg fra synden og til hans lære og
nåden alene, som kjennetegner hans lære.
Da
Johannes, Jesu og apostlenes forkynnelse hadde feilet og ikke brakt
det jødiske folket inn under lydighet for Gud, oppreiste Gud en NY
MANN MED ET NYTT BUDSKAP, og det var Paulus. Jesus frelste ham- ikke
på grunn av at angret sine synder, eller at han holdt den jødiske
Torah, men på grunn av sin store nåde. Gud truet ham ikke med dom,
men han snakket VENNLIG TIL HAM utenfor Damaskus da han var på vei
til Damaskus, for å fengsle medlemmene av den messianske
forsamlingen der. (Ap.gj.9,1-5.)
”meg
som før var en spotter og forfølger og voldsmann, men jeg fikk
miskunn (nåde) fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår
Herres nåde ble overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus
Jesus. Det er et troverdig ord og fullt verdt å motta at Kristus
Jesus kom til verden for å frelse syndere og blant dem er jeg DEN
FØRSTE (gr.protos), men derfor fikk jeg miskunn (nåde), for at
Jesus Kristus på meg først (gr.protos) kunne vise sin langmodighet
(som er en del av Guds nåde) til ET FORBILDE for dem som skulle tro
på ham til et tidsalderlig liv (et liv i nådens tidsperiode.)”
(1.Tim.1,13-16.)
Paulus
var ikke DEN STØRSTE SYNDEREN i verden, men han var DEN FØRSTE SOM
FIKK OPPLEVE DEN FRIE NÅDEN. HAN SKULLE VÆRE ET FORBILDE FOR DEM
SOM SKULLE ARVE FRELSEN PÅ SAMME MÅTEN SOM HAN OPPLEVDE DEN. PAULUS
VAR DEN FØRSTE SOM OPPLEVDE DEN FRIE NÅDEN, OG HAN FORKYNTE DEN
VIDERE TIL ANDRE. Dette skjedde i året 37 etter Messias.
I
INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING ER DET NÅDEN SOM HERSKER (STYRER,
RÅDER)
I
inneværende tidshusholdning er det ikke den jødiske Torah som
hersker, men det er den frie nåden. ”Men Torahen kom til (ble lagt
ved siden av Sinai-Torahen) for at fallet skulle bli stort, men hvor
synden ble stor, ble nåden enda større (kvantiativt sett), for at
likesom synden hersket ved Torahen, så skulle også nåden herske
ved rettferdighet til et tidsalderlig liv (et liv i inneværende
tidshusholdning) ved Jesus Kristus, vår Herre.” (Rom.5,20-21.)
Fra
Moses og til døperen Johannes var det MOSE TORA Torah SOM HERSKET.
”Torahen (Mose Torah) og profetene hadde sin tid inntil Johannes,
fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike (Riket for Israel), og
enhver trenger seg inn i det med makt.” (Luk.16,16.)
Fra
døperen Johannes og inntil Paulus var det JESU UTVIDEDE TORAH SOM
HERSKET. ”Dere har hørt det er sagt til de gamle (som var under
Mose Torah): Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal
være skyldig for dommen, MEN JEG SIER DERE at hver den som blir vred
på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen, men den som
sier til sin bror: Raka! Skal være skyldig for Rådet (Sanhedrin),
men den som sier: Du dåre! Skal være skyldig til helvedes (gr.
gehenna) ild.” (Mat.5,21-22.)
Fra
Paulus sin omvendelse og inntil den kristne menighets bortrykkelse er
det PAULUS SIN NÅDEFORKYNNELSE SOM HERSKER. ”for at likesom synden
hersket ved døden, så skulle også NÅDEN HERSKE VED RETTFERDIGHET
til et tidsalderlig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (Rom.5,21.)
”For
Guds nåde er åpenbart til frelse for ALLE MENNESKER idet den
opptukter oss (Det er ikke Torahen som opptukter oss, men det er
nåden.) til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve
tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalderen,
mens vi venter på det salige håp (bortrykkelsen) og åpenbarelsen
av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse
(bortrykkelsen av den kristne menighet.)” (Titus.2,11-13.)
Parallelt
med Paulus sin forkynnelse så forkynte de messianske jødene Rikets
budskap for Juda stamme i Israel fram til året 70. De skrev også
sine brev til de messianske menighetene som var i diasporaen, og som
var opprettet på et tidligere tidspunkt, men vi kan ikke se at de
oppsøkte disse menighetene eller besøkte dem, for på Apostelmøtet
i Jerusalem i året 50 ble det bestemt at apostlene skulle gå til
jødene med Rikets evangelium, mens Paulus skulle gå til hedningene
(både Efraim og etniske hedninger) med SITT NYE BUDSKAP. (Se
Galaterne. Kap.1-2.) (Se også min nye bok: Paulus Brev Til Galterne,
som kommer til høsten.)
Fra
den kristne menighets bortrykkelse og til opprettelsen av Riket for
Israel er det GUDS UTVIDEDE TORAH SOM HERSKER. Den kristne menighets
tidsperiode blir sett på som en parantes i Guds planer med jødene.
Etter den kristne menighets bortrykkelse vil Johannes, Jesu og
apostlenes forkynnelse komme tilbake igjen slik som vi finner den i
evangeliene og i de jødiske brev i N.T.
I
Rikets tid er det JESUS SOM HERSKER på grunnlag av Den nye pakten i
Jesu blod og Jesu utvidede Torah.Golgata var det Mose Torah som
hersket. ”For han (Jesus Messias) skal være KONGE inntil han får
lagt alle sine fiender under sine føtter.” (1.Kor.15,25.)
På
den nye jorden og i de kommende tidsaldrene er det DEN TREENIGE GUD
SOM HERSKER. ”men når alt er ham (Jesus Messias) underlagt, da
skal og Sønnen selv underlegge seg ham (Gud), for at Gud skal være
ALT I ALLE.” (1.Kor.15,28.)
DER
DET IKKE ER NOEN TORAH, ER DET HELLER IKKE NOEN FORDØMMELSE
I
inneværende tidshusholdning er den jødiske Torah tatt bort som
direkte eller indirekte grunnlag for frelsen. Det er NÅDEN SOM
HERSKER NÅ. Dette betyr at der det ikke er noen Torah, der er det
heller ingen fordømmelse. ”For dersom de som holder seg til
Torahen, er arvinger, da er troen (nåden, Paulus sin undervisning)
unyttig og løftet blitt til intet, for Torahen virker vrede, men
HVOR DET IKKE ER NOEN TORAH, ER DET HELLER INGEN OVERTREDELSE (og
FORDØMMELSE.)” (Rom.4,15-16.)
”For
synden skal ikke herske over dere. Dere er jo IKKE UNDER TORAHEN, MEN
UNDER NÅDEN (DEN PAULINSKE FORKYNNELSEN.) (Rom.6,14.)
Vi
må lære oss å skille mellom Rikets forkynnelse og frelse som er
basert både på Torahen og Guds nåde og den paulinske forkynnelsen
og den paulinske frelsen som er basert på NÅDEN ALENE. På dette
punktet svikter det totalt i forkynnelsen. De aller fleste
forkynnerne, teologene og prestene blander sammen disse to
forkynnelsene og disse to evangeliene slik at både den jødiske
Torah og den paulinske forkynnelsen blir blandet sammen. Dette er
skadelidende for begge forkynnelsene, og vi ser heller ikke de store
rikdommene som vi har i den paulinske forkynnelsen og kan glede oss
både i og over dem.
I
inneværende tidshusholdning er vi både rettferdiggjort, helliggjort
og herliggjort (1.Kor.1,30.) av NÅDEN ALENE. ”For så sant vi ble
forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, så skal vi
SÅ MEGET MER BLI FRELST VED HANS LIV etter at vi er blitt forlikt.”
(Rom.5,10.)
”Så
er det da INGEN FORDØMMELSE FOR DEM SOM ER I JESUS KRISTUS.”
(Rom.8,1.)
”Og
jeg er FULLT VISS PÅ DET AT HAN SOM BEGYNTE EN GOD GJERNING I DERE,
VIL FULLFØRE DEN INNTIL JESU KRISTI DAG.” (Fil.1,6.)
Tingvoll
den 18-7.2013. Oskar Edin Indergaard