torsdag den 31. oktober 2013

LEVER VI I PROFETISKE TIDER I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING?


LEVER VI I PROFETISKE TIDER I INNEVÆRENDE 
TIDSHUSHOLDNING?

 Det blir hevdet stadig vekk av Bibel-lærere og av andre kristne at vi 
lever i profetiske tider eller til og med i høyprofetiske tider. Det er 
IKKE RETT. Vi lever i FØR-PROFETISKE TIDER.
 Når det gjelder det profetiske ordet, så blir det her definert som de 
mange utsagn som profetene kom med, og som er nedfelt i Tanach. En 
del av disse utsagnene gikk i oppfyllelse på Jesu tid og tiden fram til 
Jerusalems ødeleggelse i året 70 etter Messias. Da stoppet det 
profetiske ordet (den profetiske klokken for Israel) opp, og vi fikk EN 
NY FORKYNNELSE ved Paulus sitt budskap til og om den kristne 
menigheten. 
 Det er noen som har regnet ut at i forbindelse med Jesu første 
komme, gikk det 333 profetiske utsagn i oppfyllelse, og i forbindelse 
med Jesu gjenkomst i endens tid skal det gå 123 profetiske utsagn i 
oppfyllelse. Jeg kan ikke gå god for disse tallene, men de viser at det 
profetiske ordet hadde mange oppfyllelser på Jesu tid.
 Paulus budskap utgjør EN PARANTES PÅ SNART 2000 ÅR i 
forhold til profetenes budskap. Det profetiske budskapet STOPPET 
OPP med Paulus, men det ble forkynt videre av apostlene inntil år 70. 
Da var mulighetene for Jesu gjenkomst for jødene og oppfyllelsen og 
opprettelsen av Jesu kongedømme (Riket for Israel) på jorden med 
Israel og jødene i sentrum for dette Riket satt til side og satt på vent til 
et senere tidspunkt.
 Rikets budskap begynte med døperen Johannes og fortsatte med 
Jesus og apostlenes forkynnelse. Det strakte seg til Jerusalems og 
templets ødeleggelse i år 70. ”Loven (Mose Torah) og profetene hadde 
sin tid inntil Johannes. FRA DEN TID FORKYNNES EVANGELIET 
OM GUDS RIKE (Riket for Israel), og enhver trenger seg inn i det 
med makt (gjerningsaspektet ved den messianske læren).” 
(Luk.16,16.) (Se også Mat.11,12.) Når vi leser N.T., må vi være oppmerksomme på at det er TO 
BUDSKAP, som forkynnes der. Det er det messianske budskapet om 
opprettelsen av Riket for Israel, og det er det paulinske budskapet om 
at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. Begge disse evangeliene 
baserer seg på Jesu forsoning. Paulus sitt budskap er et fritt nådes 
evangelium, men det messianske budskapet består både av gjerninger 
og av Guds nåde.
 Det paulinske budskapet finner vi i Paulus sine brev med unntak av 
Brevet Til Hebreerne, som er skrevet til den messianske forsamlingen. 
Det gikk ut på at ennå stod nådens dør åpen for jødene til frelse og 
opprettelse av Riket for Israel. (Se min bok Paulus Brev Til 
Hebreerne.)
 Det messianske budskapet finner vi i de 4 evangeliene, i første 
halvdel av Apostlenes Gjerninger, i apostlene sine brev og i Johannes 
Åpenbaring.
 Det var ikke Paulus sin oppgave å forkynne Riket for Israel selv om 
han av til utfordret jødene på deler av dette budskapet. ”Etter at de (de 
første menn blant jødene (Ap.gj.28,17.), hadde avtalt en dag med ham 
(Paulus), kom de i større mengde til ham. Han la da ut for dem, idet 
han vitnet om Guds Rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut ifra 
Mose Torah og profetene, fra årle morgen til aften silde.” 
(A.gj.28,23.) 
 Det tok også sin tid før Paulus fikk HELE BUDSKAPET om den 
kristne menighets lære. Dette skjedde først ved de nye åpenbaringene i 
fangenskapsbrevene som ble skrevet i tidsrommet 58-60 og i de 
brevene som han skrev etter den tid.
 PAULUS FORHOLD TIL TANACH (G.T.)
 Paulus henviste også til profetene, og det som de skrev i Tanach, og 
ofte OMSKREV HAN DET og TILPASSET DET til den nye tiden. 
Han brukte Tanach på følende måte:
a) Han anerkjente Tanach som inspirerte Skrifter.b) Innholdet i profetenes Skrifter skulle være til formaning og 
advarsel for de som brøt Guds ord.
c) I og med at Paulus henviste til profetene og Tanach, fikk han også 
innpass hos jødene, og de kunne kontrollere at det var rett det, som 
han sa og skrev ut ifra Skriftene. De kunne ikke kontrollere den 
paulinske læren, for den var ikke åpenbart i Tanach.
d) Paulus henviste til Tanach, for å vise, at en del av 
frelsesprinsippene i de to lærene var de samme.
e) Tanach var Paulus sin Bibel. Han henviste til det ”som stod 
skrevet”, for å overbevise jødene om at det, som han prediket og 
skrev, var rett i forhold til det profetiske ordet. (Se min bok: 
Jødedom og Kristendom. Jesus og Paulus. Artikkel: Jesu bruk av 
Tanach i sin undervisning. hvor jeg skriver mye om dette.)
 Man finner ikke de paulinske hemmelighetene i Tanach. De kan 
man først finne i de brev som han skrev til den kristne menigheten 
med unntak av Hebreerbrevet, som er et brev til jødene om, at de 
ennå hadde mulighet for omvendelse og opprettelse av Riket for 
Israel. (Se min bok: Paulus Brev til Hebreerne.)
DET ER FORSKJELL PÅ ”DET PROFETISKE ORDET” OG 
DET ”Å TALE PROFETISK”
 Det er forskjell på ”det profetiske ordet”, og det å ”tale 
profetisk”. Peter henviste til det profetiske ordet, for han hørte med 
til Rikets forkynnelse. ”til å minnes de ord som forut er talt av de 
hellige profeter, og Herrens og freserens bud, som deres apostler 
har forkynt” (1.Pet 3,2.)
 ”Og dess fastere har vi det profetiske ordet,…”(2.Pet.2,19.)
 Når Paulus brukte uttrykket ”å tale profetisk”, så mente han ” 
den prosessen som foregikk i den første tiden med utviklingen av 
den kristne læren. Den var ikke basert på profetene i Tanach og 
Jesu apostler, men den var basert på det som profetene og 
apostlene i den kristne menighet fikk åpenbaring om. ”hvorav dere, 
når dere leser det, kan kjenne min innsikt I KRISTI 
HEMMELIGHET som I DE FORRIGE SLEKTER IKKE ER BLITT KUNNGJORT for menneskenes barn således, som den nå 
er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter i (av) Ånden.” 
(Ef.3,4-5.)
 De apostlene og de profetene, som her er omtalt, er ikke de 
gammeltestamentlige apostlene og profetene, men det er apostlene 
og profetene i den kristne menigheten. Dette budskapet var ET 
NYTT BUDSKAP som ikke hadde vært kjent før.
 Alle kristne kunne delta i forkynnelsen av dette budskapet. ”For 
dere kan alle tale profetisk, en ad gangen, så alle kan lære og alle 
formanes.” (1.Kor.14,31.)

 ”Det å tale profetisk” kan også bety ”å forutse framtidige 
hendelser”. Det angår begge forkynnelsene, men det forekommer 
ikke så ofte i den paulinske forkynnelsen. 

 FULL FORVIRRING I FORKYNNELSEN
 Vi kan ikke blande de gammeltestamentlige profetenes utsagn 
inn i den paulinske teologien. Det blir gjort overalt i den kristne 
menigheten. Enten så tar man RIKETS TEGN med alle de store 
helbredelser og undergjerninger, som skjedde på Jesu tid, til 
inntekt for den kristne menigheten og mener at de angår 
inneværende tidshusholdning, men det gjør de ikke. De hører med 
til Riket for Israel, som ennå ikke er opprettet.
 Enten så blander man profetenes budskap inn i den paulinske 
læren. Det er også galt.
 I inneværende tidshusholdning skal vi forkynne det paulinske 
budskapet om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger (Ef.2,8-
9.) Vi skal naturligvis kjenne til det profetiske budskapet, som 
angår Riket for Israel, men vi skal ikke forkynne det som om det 
gjelder for vår tid. De generelle frelses utsagn i den messianske 
læren, kan vi ta med i vår forkynnelse.
 I inneværende tidshusholdning er det dessverre FULL 
FORVIRING i forkynnelsen av Guds ord. Hovedgrunnen til det er den såkalte ”erstatningsteologien” som har påvirket Guds menighet 
i snart 2000 år, og som føres videre- både i Den norske kirken og i 
de frikirkelige menighetene.
 I vår tid lever vi IKKE I DE PROFETISKE TIDENE, men vi 
lever I DE FØR-PROFETISKE TIDENE. De profetiske tidene 
begynner først å gå i oppfyllelse etter den kristne menighets 
bortrykkelse, men vi er ikke kommet så langt ennå.
 Det er ikke profetenes budskap som går i oppfyllelse i Israel, i 
Midt-Østen og i resten av verden i inneværende tidshusholdning, 
men det som skjer, PEKER FRAMOVER MOT DET SOM SKAL 
SKJE i den store trengselen, ved Jesu gjenkomst for jødene og ved 
opprettelsen av Riket for Israel.

Tingvoll den 9-10. 2013. Oskar Edin Indergaard
 www.denpaulinskegruppe.blogspot.com