tirsdag den 26. marts 2013

2 fortolkninger: Rom. 11,16-27. Oskar Edin Inderg.


        DEN RETTE FORTOLKNINGEN AV BREVET TIL ROMERNE 11,16-27

Det er flere fortolkinger av Brevet til Romerne 11,16-27. I denne artikkelen skal vi gi den RETTE FORTOLKNINGEN av det som står i dette Skrift-avsnittet.
I kapittel 9 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i fortiden.
I kapittel 10 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i nådetiden.
I kapittel 11 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i framtiden. Vi understreker at det er ISRAEL og JØDENE SOM ER I FOKUS i Brevet til Romerne 11,16-27.

Vi vil sette opp fortolkningen i punkter:

  1. ”Men er FØRSTEGRØDEN hellig, da er DEIGEN det også, og er ROTEN hellig, da er GREINENE det også. Om nå allikevel noen av greinene (Juda stamme) ble avbrutt, og du (Efraim), som var en VILL OLJEKVIST, ble innpodet iblant dem (Juda) og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot greinene (Juda), men viss du roser deg, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.” (Rom.11,16-18.)

Vi skal i det følgende beskrive de enkelte bestanddelene av det gode jødiske oljetreet og se hva de representerer:

a) ”Førstgrøden” er ”patriarkene Abraham, Isak og Jakob” .
b) ”Deigen” er ”de messianske etterfølgerne av patriarkene”.
c) ”Roten” er ”Jesus”.
d) ”Greinene” og selve ”stammen av oljetreet” er ”Sydriket” eller ”Juda”, for det var ”Juda” som tok vare på Guds-tjenesten i templet etter Efraims fall.
e) ”Oljetreets fedme” er bilde på ”frelsen” og på ”det tidsalderlige livet”, som er ”et liv i ”Riket for Israel”.
f) ”Sevjen”, som går ut til greinene og gir dem liv, er et bilde på ”Den Hellige Ånd”.

2.) Etter kong Salomos styre i Israel skilte stammene lag. Juda, Benjamin stamme og en del av levittene fortsatte Guds-tjenesten i templet i Jerusalem. De to stammene ble kalt for ”Sydriket”, for de bodde syd i Israel.
De øvrige 10 stammene forlot Guds-tjenesten i templet i Jerusalem, og opprettet sin egen tilbedelse av falske guder i Samaria. Disse 10 stammene ble kalt for ”Nordriket”. Et samlenavn på de 10 stammene er ”Israel”, ”Efraim” eller ”Jakob”.
”Greinene” er IKKE DEN KRISTNE MENIGHET som er koblet inn i det gode jødiske oljetreet. Det er den vanlige oppfatningen av dette, men den er gal. ”Greinene” representerer Juda.

Hvordan vet vi at ”greinene” og selve ”stammen” på dette oljetreet representerer Juda eller Sørriket? Jo, vi vet det av den grunn at profeten Jeremias forteller oss det. ”Et GRØNT OLJETRE med fager frukt kalte Herren deg (Juda). Under stort og veldig bulder tenner han ild på det (dom), og DETS GREINER BRYTES I STYKKER. Og Herren, hærskarenes Gud, som PLANTET DEG, har talt ondt over deg (Juda), for den ondskaps skyld som Israels hus (Nordriket) og Judas hus (Sydriket) har gjort, så de (begge Israels hus) har vakt min harme ved å brenne røkelse for Baal.” (Jer.11,16-17.)

Det var ikke bare Efraim som dyrket fremmede guder og sviktet Herren sin Gud. Etter en tid gjorde også Juda det samme. Det ”gode oljetreet”, som i begynnelsen hadde tjent Herren på en rett måte, falt også i synd og begynte å dyrke fremmede guder. Disse greinene ble da brutt av sitt eget oljetre, og de fra Efraim som søkte templet i Jerusalem og Guds-tjenesten der, ble koblet inn i det gode oljetreet, som er et bilde på Juda.
Juda blir også kalt ”de naturlige greinene”. ”for sparte ikke Gud de naturlige greinene (Juda), da vil han heller ikke spare deg (Efraim).” (Rom.11,21.)
Efraim blir også kalt for et oljetre, men det representerte ikke noe godt oljetre. Dette
treet var et ”vilt oljetre” (Rom.11,24) som hadde ”ville kvister”. (Rom.11,17.)

3.) Den kristne menighets forhold til Jesus er ikke beskrevet verken som medlemmer av et ”oljetre” eller som et ”vintre” (Joh.15,1-10.) eller som et ”fikentre” (Mat.21,19.) Dette er beskrivelser som angår Israel og jødene. Den kristne menighet er ikke koblet inn i noen av disse ”trærne”. Vi er ikke uttatt som Guds barn i forhold til jødenes løfter og pakter. Vi er uttatt til frelsen gjennom Jesus Kristus og Jesu forsoningsverk på Golgata. ”at dere på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerskap (”Riket for Israel”), og fremmede for paktene med deres løfte- uten håp og uten Gud i verden, men NÅ, I KRISTUS JESUS, er dere som fordum var langt borte, KOMMET NÆR TIL VED JESU BLOD.” (Ef.2,12-13.)
Den kristne menighet er ikke uttatt i henhold til løfter og pakter som er gitt til jødene, men vi er uttatt i henhold til det løftet som Gud gav Abraham at ”… i deg skal alle jordens slekter velsignes.” (1.Mos.12,3.)
Gjennom Jesu forsoningsverk er den kristne menigheten kommet inn i en del av jødenes løfter og pakter- ikke i stedet for Israel, men sammen med jødene. ”(Ef.2,19.)
Ved siden av dette har den kristne menigheten fått sine egne løfter. (Dette skal vi ikke skrive om da dette ikke angår hovedproblematikken i denne artikkelen.)

4.) At det ”gode jødiske oljetreet” og ”det jødiske vintreet” ikke er bilder på den kristne menigheten, sees også av det forholdet at DET KREVES GJERNINGER, for å bli bevart i frelsen i begge disse tilknytningene til Kristus. Den, som ikke ”holder seg til Guds godhet” eller som ikke ”holder Jesu bud”, faller ut av nåden. ”Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt (en del av Juda), men over deg (en del av Efraim) er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers SKAL OGSÅ DU (EFRAIM) BLI AVHUGGET.” (Rom.11,22,)
”DERSOM dere (de messianske jødene) HOLDER MINE BUD, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.” (Joh.15,10.)
Den kristne menigheten blir ikke bevart på grunn av gjerninger, men den blir bevart på
grunn av Guds nåde. Den, som først er kommet til en levende tro på Jesus, kan ikke falle ut av nåden, for den kristne menighet er ”ikke under loven, men den er UNDER NÅDEN.” (Rom.6,4.)
Det er helt UFATTELIG for meg at det ikke er flere av de troende, som ser at det er TO LINJER eller TO EVANGELIER, som blir beskrevet i N.T. Disse evangeliene er:

  1. Rikets evangelium og
  2. Den kristne menighets evangelium.

I det evangeliet første er frelsen knyttet til nåde, tro og gjerninger.
I det andre evangeliet er frelsen knyttet til nåde og tro alene.

5.) Da Jesus kom første gangen, kom han for å forsone hele verden med Gud og opprette ”Riket for Israel”. Han opprettet den nye pakten i Jesu blod med jødene, men på grunn av at jødene ikke tok imot dette tilbudet, så ble både Riket og den fulle gjennomføringen av den nye pakten utsatt til hans gjenkomst. Dette hadde følgende konsekvenser for både de messianske jødene og for Israel:

  1. Riket ble utsatt, og vi fikk den kristne menigheten.
  2. Jødene ble erobret av romerne i året 64.
  3. I året 70 ble deler av Jerusalem ødelagt, templet ble brent ned, og offertjenesten i templet opphørte.
  4. Mange jøder ble drept, og en million jøder ble sendt ut i landflyktigheten.
  5. Til tross for at den nye pakten i Jesu blod var opprettet, så forkynte de messianske jødene innenfor rammene av den gamle pakten. De deltok i ofringene i templet, og de forrettet vanndåpen til syndenes forlatelse. (Ap.gj.2,38.)
Jesus selv levde under loven og forkynte loven. (Gal.4,4-5.) Etter sin oppstandelse fra de døde, og etter at forsoningen var fullbyrdet, prekte han fortsatt loven, og befalte sine disipler om å ”holde alt det som han hadde befalt dem” og å døpe menneskene inn i Jesu navn. (Mat.28,18-20.) Jesus hadde den SAMME FORKYNNELSEN før og etter Golgata, men etter Golgata kunne han inkludere den nye pakten inn i den gamle forkynnelsen. Det gjorde også apostlene.

De messianske jødene måtte forkynne det som Jesus hadde lært dem. Mange av dem hadde problemer med å forstå at en nye tid hadde kommet, og at de måtte inkludere den nye pakten i Jesu blod i ”de første grunnene i Guds ord.” (Hebr.5,12.) Paulus utfordret de messianske jødene om at de måtte ”gå forbi barnelærdommen om Kristus og SKRIDE FRAM MOT DET FULLKOMNE, som er den nye pakten i Jesu blod.” (Hebr.6,1.)
”Barnelærdommen om Kristus” inneholdt følgende læremessige sannheter:

  1. Omvendelse fra døde gjerninger.
  2. Tro på Gud.
  3. Lære om de forskjellige typer dåp (renselse),
  4. Læren om håndspåleggelse til overføring av kraft og velsignelse.
  5. Læren om de dødes oppstandelse.
  6. Læren om tidsalderlig dom. (Hebr.6,1-2.)

Dette betyr ikke at disse punktene ikke skulle være i funksjon i den messianske jødedommen, men det betyr at både jødene og de messianske jødene skulle strekke seg mot DET FULLKOMNE, som var de nye pakten i Jesu blod og Jesus som den nye ypperstepresten.

6.) De ”greinene” av Juda, som ble avhugget av sitt eget oljetre på grunn av vantro, skal bli innpodet igjen i sitte eget oljetre, når de omvender seg til Herren. Når dette skjedde med det ville oljetreet, som er Efraim, så vil det enda mer skje med Juda, som av naturen tilhører sitt eget oljetre. ”Men hine (Juda) skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro, for Gud er mektig til å innpode dem igjen. For ble du (Efraim) avhugget av det oljetreet som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mer skal de (Juda) da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.” (Rom.11,23-24.)
Dette skal skje i forbindelse med Jesu gjenkomst til jødene. Da skal hele Israel bli frelst.

(Det er også grupperinger innenfor den kristne teologien som lærer, at Efraim er et uttrykk for de hedningene som tror på Jesus i inneværende tidshusholdningen. De hevder at de 10 stammene, som ble spredt utover i hele verden på grunn av vantro mot Gud, utviklet seg til de europeiske nasjonene. Dette tror jeg er gal teologi og en gal vurdering.
Når Jesus en gang i framtiden skal samle alle jøder til Jerusalem (Mat.24,31), så er det ikke de europeiske nasjonene han samler til Israel, men det er etterkommere av de 10 stammene som Gud har holdt delvis skjult i verden, til han henter dem hjem til ”Riket for Israel”. ”Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.” (Mat.24,31.) (Innholdet i Matteus Evangeliet angår ikke kirkens tid, men det angår Israel. Se min bok: ”Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.”)

8.) Forherdelsen er delvis kommet over Israel (både Juda og Efraim) inntil ”FYLDEN AV HEDNINGENE er kommet inn.” Deretter skal ”HELE ISRAEL BLI FRELST.” ”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal vær uvitende om denne hemmelighet- for at dere ikke skal tykkes dere selv kloke- at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel (både Juda og Efraim) bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme. Han skal bortrydde ugudelighet hos Jakob (Efraim), og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt (den nye pakt i Jesu blod) med dem.” (Rom.11,25-27.)
Utrykket ”Hedningenes fylde” har ingen ting med den kristne menigheten å gjøre. Den er bortrykket til Herren på den tiden da Gud vil frelse jødene. Dette uttrykket er brukt bare to ganger i hele Bibelen, og det er i 1.Mosebok 48,19 og Romerbrevet 11,25, og disse to Bibel-stedene har sammenheng med hverandre.
Dette utrykket er på hebraisk ”melo ha goyim”, og det er i Romerbrevet 11,25 oversatt med ”hedningenes fylde”.

9.) Da Jakob skulle velsigne Josefs to sønner, som var Manasse og Efraim, krysset han sine armer slik at de dannet et kors, og la sin høyre hånd på Efraims hode enda han var yngste. Josef forsøkte å korrigere sin far, for Manasse var den eldste som skulle ha den første og største velsignelsen, men Jakob ville ikke det. Han sa følgende om forholdet mellom Manasse og Efraim: ”Men hans far (Jakob) ville ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn (Josef). Han (Manasse) skal og bli et folk. Han skal og bli stor, men enda skal hans bror (Efraim) bli større enn ham, og HANS ÆTT SKAL BLI TIL HEDNINGENES FYLDE. ”(1.Mos.48,19.)
Begrepet ”hedningenes fylde” har ingen ting med at den kristne menigheten å gjøre. Vi er ikke koblet inn i det gode jødiske oljetreet som ”greiner” på dette oljetreet. Begrepet betyr ganske enkelt at i og med at Efraim sammen med hele Nordriket gikk over til å tilbede de falske gudene, så ble de kalt for ”HEDNINGER”. Begrepet ”hedningenes fylde” betyr derfor ganske enkelt at når det fulle tall av Efraim omvender seg til Herren, da skal hele Israel (både Juda og Efraim) bli frelst.

Når ordet ”hedning” blir brukt i G.T., så blir det vanligvis brukt som motsetning til Israel- altså de som ikke tilhører Israel, men vi har også et eksempel på at ordet ”hedning” blir brukt om Israel. ”Og han (Gud) sa til meg (Esekiel): Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til HEDNINGER, opprørerne, som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til den dag i dag.” (Esek.2,3.)
Ellers så vet vi at profeten Hoseas kalte de 10 stammene for ”Lo-Ammi”, som betyr ”IKKE MITT FOLK”. ”Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre dere.” (Hos.1,9.)

10.) Det som skjer i Israel i dag, er at stadig flere av de jødene, som tilhører Efraim, kommer tilbake til Israel. Når det fulle tallet av disse er kommet tilbake til Israel, skal hele Israel bli frelst. Det er i landet Israel at Gud skal frelse den samlede rest av Israel. Det skal ikke skje ute i landflyktigheten.
(Se Ragnar Hastings dobbeltkronikk i avisa ”Dagen” den 20 og 22 januar dette året hvor han har skrevet om begrepet ”hedningenes fylde” og forholdet mellom Israel og den kristne menighet. Det står mye bra og riktig der.)
Han skriver følgende om begrepet ”hedningenes fylde”: ”Hedningenes fylde” viser til Efraim, de såkalte tapte stammene av Israels folk.”
Se også hva Restoration Scriptures. Study Bible. skriver om dette i gjennomgåelsen av 1.Mosebok 48,19 og Romerbrevet 11,25.)

Tingvoll den 29-01-07 OG DEN 2-06-07. Oskar Edin Indergaard.










Fortsættelse af Den rette fortolkning af brevet til Romerne

DET ER TO FORSKJELLIGE RETTFERDIGHETSBEGREP SOM ER BESKREVET I BREVET TIL ROMERNE, KAPITLENE 2-3


I Brevet til Romerne, kapitlene 2-3. er det følgende typer mennesker som blir beskrevet:

a) Det er hedningene som ikke kjenner til verken jødenes lov eller frelsen i Jesus Kristus.
b) Det er de sekulære jødene og de messianske jødene. De kjente til jødenes lov. Etter at Jesus var kommet kjente de også til Messias.
c) Det er den kristne menigheten, som består både av jøder og hedninger.
Den første og den andre gruppen blir behandlet som EN ENHET (Rom.2,1-3,20.), for de har de samme prinsippene for frelsen, og det er:

a) Gode gjerninger og
b) Troen på Gud som skaperen eller troen på Jesus som jødenes frelser og Messias.

De to første gruppene har hver et sett av lover som de skal holde. Hedningene, som ikke har den jødiske loven, har ”lovens gjerning skrevet i deres hjerter”. (Rom.2,15.) Jødene har Moseloven, som de skulle holde i vandringen som troende. (Rom.2,17.)
Jødene skal dømmes i forhold til loven, men hedningene skal dømmes i forhold til ”deres samvittighet og deres tanker.” (Rom.2,15.) Det er det samme som ”lovens gjerning i deres hjerter”.

De av hedningene og jødene som har GODE GJERNINGER i sine liv, SKAL BLI FRELST. ”han som betaler enhver ETTER HANS GJERNINGER: Dem som med utholdenhet I GOD GJERNING, søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi TIDSALDERLIG LIV (et liv i ”Riket for Israel”), men de som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som GJØR DET ONDE, både jøde først og så greker, for Gud gjør ikke forskjell på folk.” (Rom.2,6-11.)

Det er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger. Det vet vi godt. Det er bare Guds nåde og Guds rettferdighet som kan frelse et menneske. I Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det IKKE GUDS RETTFERDIGHET, som blir beskrevet, men det er MENNESKETS EGEN RETTFERDIGHET. Når et menneske gjør gode gjerninger, kan det være et bevis på at de har kommet til tro på Gud og har fått del i frelsen.
Disse menneskene, som er beskrevet her, har fått del i Guds rettferdighet på grunn av at de er kommet til tro på Gud. Dette er grunnen til at de gjør gode gjerninger. Disse gjerningene hører derfor med til selve frelsesgrunnlaget.

Disse menneskene skal også dømmes i forhold til det som Paulus kalte ”MITT EVANGELIUM”, som er FORSONINGENS EVANGELIUM. ”på den dag da Gud skal dømme det skjulte (deres innerste tanker og gode gjerninger) hos menneskene etter (gr.”kata”, som betyr ”i forhold til”) mitt evangelium ved Jesus Kristus (Det er Jesus som er dommeren.)” (Rom.2,16.)

Dette samsvarer godt med det som Johanne skrev i sitt evangelium: ”Undre dere ikke over dette. For den time kommer da alle de som er i gravene (Det er legemet som er i gravene), skal høre hans røst, og de skal gå ut. De som HAR GJORT GODT, til LIVETS OPPSTANDELSE (livet i ”Riket for Israel”). De som HAR GJORT ONDT, til DOMMENS OPPSTANDELSE.” (Joh.5,28-29.)

Det er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger, men GJERNINGENE VISER HVEM DU ER. De viser at du har fått del i Guds rettferdighet.

Hedningene er heller ikke ansvarlig for det som de ikke kjenner til av Guds ordninger. I sin samvittighet og i sine tanker har Gud lagt ned i dem en kunnskap om at Gud har skapt og opprettholder himmel og jord. Dersom de får tak i denne kunnskapen og holder fast på den i sitt hjerte, skal de bli frelst. Dette evangeliet kaller vi for ”DET TIDSALDERLIGE EVANGELIET”. Det betyr to ting, og det er:

a) Dette evangeliet har vært bestandig. Det har vært i enhver tidsalder.
b) Dette evangeliet skal forkynnes etter at den frie nådens tid er forbi og etter at den kristne menigheten er bortrykket til Gud. De som bøyer seg for det, skal få del i ”den kommende tidsalder”, som er ”Riket for Israel”.

Dette evangeliet har bestandig gitt både jødene og hedningene kunnskap om Gud SOM SKAPER og OPPRETTHOLDER AV SKAPERVERKET. ”Og jeg (Johannes) så en annen engel flyge under det høyeste av himmelen, som hadde ET TIDSALDERLIG (gr.aionion) EVANGELIUM å forkynne for dem som bor på jorden (eller i Israel) og for hver ætt og stamme og tunge og folk (hedningene), og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære” for timen for hans dom er kommet, og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.” (Joh. Åp.14,6-7.)

At det ikke er menneskets egne rettferdighet som frelser et menneske, kommer også tydelig fram i det som står i Brevet til Romerne 3,10-20. Der står det blant annet: ”Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en.” (Rom.3,10.) (Les resten av disse verdene.)

I Brevet til Romerne 2,1-3,20 er det hedningenes og jødenes mulighet til frelse som blir beskrevet. Den bygger på to typer rettferdighet, og det er:

a) Guds rettferdighet og
b) Lovens rettferdighet, som er menneskets egen rettferdighet. Den gir seg utslag i at mennesket gjør gode gjerninger.

I Brevet til Romerne 3,21-31 er det den kristne menighets rettferdighetsbegrep som blir beskrevet. ”Men NÅ er GUDS RETTFERDIGHET, som loven og profetene vitner om, åpenbart UTEN LOVEN.” (Rom.3,21.)
Det kom EN NY TID med Paulus. Han fikk ET NYTT BUDSKAP og ET NYTT EVANGELIUM, og det er at vi er frelst AV NÅDE VED TRO UTEN GJERNINGER.
Det, som både troende hedninger og troende jøder kan rose seg av ved Guds dom, er deres GODE GJERNINGER. DENNE ROSEN ER NÅ UTELUKKET, for det har kommet en ny tidsperiode med Paulus, og det er den frie nådens tidshusholdning. Paulus skrev følgende om dette: ”Hvor er så VÅR ROS? DEN ER UTELUKKET. Ved hvilken lov? GJERNINGENES (lov)? Nei, VED TROENS LOV, for vi holder for at et menneske blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger.” (Rom.3,27-28.)

”Troens lov” som er det samme som ”Paulus sitt budskap om den frie nåden”, har satt en stopper for ”gjerningenes lov”. Mennesket kan ikke lenger være delaktige i sin egen frelse. Det er satt en stopper for det i den frie nådens tidshusholdning. I vår tidsperiode skal vi bare rose oss av det som Jesus har gjort for oss. (Slå opp i en Bibelordbok over substantivet ”ros” og verbet ”å rose seg” og undersøk hvilke herlige sannheter og løfter som er beskrevet der.)
Vi må skille mellom Paulus nye budskap om den frie nåden og hedningene og jødene som ikke hadde dette budskapet. Når vi undersøker de jødiske Skriftene i N.T., ser vi at de operer med to sett av rettferdighetsbegrep, og det er Guds rettferdighet og lovens rettferdighet. ”For dommen skal være ubarmhjertig mot den som IKKE HAR GJORT RETTEFERDIGHET, men BARMHJERTIGHETEN ROSER SEG MOT DOMMEN (Guds dom)” (Jak.2,13.)
”Abraham vår far, ble ikke han RETTFERDIGGJORT VED GJERNINGER, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at TROEN BLE FULLKOMMEN VED GJERNINGER.” (Jak.2,21-22.)

Av det, som er skrevet ovenfor, ser vi at det er TO SETT AV RETTFERDIGHET og TO SETT AV FRELSE, som blir behandlet i Brevet til Romerne 2,1-3,20. Dersom vi ikke skiller mellom:

a) Hedningenes og jødenes vei til frelsen og
b) Den kristne menighets vei til frelsen, så fortolker vi Guds ord på en gal måte og forkludrer Guds frelsesplaner med de forskjellige kategorier av mennesker.

Det er dessverre det som er blitt gjort både i katolsk, luthersk og reformert teologi. Dette fører til gal forkynnelse, liten vokster blant de troende og frustrasjon over at vi ikke strekker til i kristenlivet. Vi skal ikke se på oss selv og det som vi greier å prestere i den frie nådens tidsperiode, men vi skal se på det som Jesus har gjort for oss. Når skal den kristne menigheten begynne å forstå at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger? (Ef.2,8-9.)

Tingvoll den 17-06-07. Oskar Edin Indergaard.