Uffe Nissen fra Odense i Danmark har bedt meg om å skrive litt om den tredje intifada som ikke er kommet enda. Han vil oversette artikkelen til dansk.
Selve ordet ”intifada” er arabisk, og det betyr ”å riste av seg” eller ”opprør”. Det betyr også ”den orgasme som en kamel har i forbindelse med sædavang”. Det betyr i overført betydning at på samme måten som en kamel er full av energi og kraft, når dette skjer, på samme måten skal araberne nedkjempe jødene og danne en islamsk stat- ikke bare i Israel men også i hele verden.
Til nå har det vært to intifadaer i Midt-Østen. Den første begynte i 1987 og fortsatte til 1993. I dette året ble det inngått en ”fredsavtale” mellom Israel ogaraberne- den såkalte Oslo-avtalen.
Den andre intifada begynte den 28.september i året 2000 da Ariel Sharon besøkte tempelhøyden i Jerusalem. Det ble inngått en avtale mellom Israel og araberne i 2005 som tok sikte på å få en slutt på denne intifadaen. (Se mer om dette på Internett under rubrikken: Den Store Norske Leksikon.
Som jeg nevnte ovenfor, så er ikke den tredje intifadaen begynt ennå, og det kan være vanskelig å beskrive noe som ennå ikke er kommet. Det er vanskelig å profetere, og det gjelder særlig om framtida. Araberne er rede til en ny intifada. Volden mot jødene har tatt seg opp i den siste tiden. Det daglige angrep på jødiske biler og jødiske bosetninger i de såkalte ”okkuperte” områdene har økt i den siste tida.
Dersom araberne ikke får sine krav oppfylt i de ”fredsforhandlingene” som nå foregår mellom U.S.A, Israel og araberne, så vil vi helt sikkert den tredjeintifadaen bryte løs. Islamistene lengter ikke bare etter å bli kvitt staten Israel og myrde eller jage bort alle jøder. De lengter også etter at hele verden skal gå under i et nytt ragnarrokk, og at den femte imam skal styre hele verden ut ifra islamsk lov. Det betyr ”undertrykkelse av alle folkeslag under islam”.
Til nå har disse ”fredsforhandlingene” ikke ført til noe annet at jødene har måttet løslate arabiske terrorister som har sittet i jødiske fengsel på grunn av terror mot den jødiske befolkningen. Disse ble tatt godt imot i Ramallah og ble erklært som helter og fikk utbetalt store pengesummer til seg og sine familier.
Det kommer ingen ting ut av disse forhandlingene, for de krav, som araberne setter, er urealistiske. De vil ha hele Jerusalem som hovdestad for den nye staten. De vil at alle flyktningene fra 1948 og 1967 skal få vende tilbake til Judea, Samaria og Jerusalem. De ønsker at alle jøder, som bor i disse områdene, skal flytte ut og overlevere sine eiendommer til araberne. Det, de ønsker, er ALT ELLER INTET.
Så lenge som Vesten og U.S.A. ikke er i stand til å fortelle araberne hva som er løgn, og hva som er sannhet i denne konflikten, så greier ikke araberne å forstå at de har en dårlig sak i forhold til jødene. Ved siden av dette er den arabiske tenkemåten av en slik beskaffenhet at den blander lett løgn og sannhet.
Den nye norske regjeringen har nå bevilget nye 800 millioner kroner til de arabiske styremaktene på den såkalte Vestbredden uten at denne regjerningen behøver å melde fra, hva de har brukt pengene til. Pengene, som de får av verdenssamfunnet, går ikke til den arabiske befolkningen, men de går til politikerne og deres familier. De lever i luksus, mens den øvrige befolkningen lever i fattigdom.
Mens den første intifadaen varte i 6 år, og den andre intifadaen varte i 5 år, kan også den tredje intifadaen vare noen år. Det blir en kamp på liv og død mellom araberne og jødene. Kanskje kommer andre arabiske nasjoner til å blande seg inn på arabisk side. Jeg tenker her ført og fremst på Hizbolla i Libanon.
Jødene kommer til å vinne denne krigen og underlegge seg hele Judea, Samaria og Jerusalem, og innlemme det gamle jødiske kjerneområdet i sin egen stat.
Jeg tror heller ikke at det kommer til å bli opprettet noen ny arabisk stat i disse områdene, og dersom det blir en avtale mellom jødene og araberne, kommer ikke dette vil vare lenge.
Det som vil kjennetegne verden og Midt-Østen i denne tiden, er ”krig, rykter om krig, jordskjelv og nød”. (Mat.24,6 ). Dette vil føre til Gogkrigen (Esek.38-39) hvor alle de arabiske og islamske nabonasjonene går til krig mot Israel, for å eliminere den jødiske staten og drepe eller jage jødene ut av Israel. Gog(Russland), fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, vil være leder for disse nasjonene. U.S.A og Vesten vil også delt i disse kampene. Etter den tiden vil veien ligge åpen for Antikrist.
Vi må skille mellom det som skjer i vår tid, og det som kommer til å skje i selve endens tid. Vi lever ikke i dag i de ordentlige profetiske tidene, men vi lever i de før-profetiske tidene. De profetiske tidene utgjør det som profetene og Jesus lærte om dette. I vår tid lever vi i den paulinske forkynnelsen, som er enparantes i Guds planer med Israel og jødene.
Tingvoll den 11-1. 2014.
Oskar Edin Indergaard.