DEN JØDISKE BAKGRUNNEN FOR PÅSKA
Den jødiske påska er delt i tre, og det er:
a) Selve påska eller ”pesach” som betyr ”forbigang”. Den begynner den 14. nisan, som er en torsdag, og varer bare en dag. Den minner jødene om påskemåltidet i Egypt og utgangen fra Egypt.
b) Det usyrede brøds høytid (hebr.hag hammassot). Den begynner 15. nisan, som er en fredag, og varer i 7 dager.
c) Førstefruktens høytid eller svingekornbådets høytid. Den begynner den 17. nisan som er en søndag. Den første innhøstningen av byggen blir da ofret til Herren. Det er et takkoffer for den nye grøden og innhøstingen av de forskjellige typer avlinger og frukter. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: Innhøstningsfestenes symbolske betydning.)
Påskefesten symboliserer FRELSEN og UTFRIELSEN AV FANGENSKAPET i Egypt. Når dødsengelen så blodet, som var strøket på dørstolpene i de jødiske hus, gikk han forbi og sparte de førstefødte av mennesker og dyr, men alle de førstefødte av egypterne slo Herren i hjel på grunn av at Farao ikke ville la jødene dra fra landet til det landet, som Gud hadde lovet Abraham. (2.Mos.12,13 og 29.)
Blodet var det viktigste soningsmiddelet som jødene hadde. Uten at det ble utgydt på alteret, kunne det ikke finne sted noen forsoning mellom Gud og jødene. ”for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler (liv), for BLODET ER DET SOM GJØR SONING, fordi sjelen er i det. ” (3.Mos.7,11.)
Blodet av de forskjellige dyr kunne ikke ta bort synden, men det kunne legge et dekke over den slik at Gud ikke tilregnet jødene synden. Det var først ved Jesu forsoning at synden BLE TATT BORT. (Hebr.9,13-14.)
”Blodet på alteret” peker dermed på Jesu fullkomne offer- en gang for alle mennesker. ”for med ett offer har han (Jesus) for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.” (Hebr.10,14.)
”For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud. Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden (ved Ånden.)” (1.Pet.3,18.)
Det usyrede brøds høytid skal minne jødene om vandringen i ørkenen etter flukten fra Egypt. Den varte i 40 år. I de 7 dagene, som høytiden varer, spiser jødene bare usyret brød (hebr. matzah). Det er laget uten gjær. Gjær er et bilde på synd og opprør mot Gud. Usyret brød er et bilde på renhet og hellighet.
Både denne høytiden og hele vandringen i ørkenen tok sikte på å rense jødene for all stolthet og lære dem lydighet gjennom alle prøvelser. Den skal/skulle lære jødene og stole på Gud og holde den jødiske Torah. ”Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, for at dere må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret deres fedre og ta det i eie. Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg på i disse 40 år i ørkenen, for å YDMYKE DEG og PRØVE DEG og for Å KJENNE HVA SOM BOR I DITT HJERTE OM DU VIL TA VARE PÅ HANS BUD ELLER IKKE.”(5.Mos.8,1-2.)
Usyret brød er også et bilde på Jesus som ble ofret for all verdens synd i påsken. Jesus og den kristne menigheten danner en åndelig enhet som ikke kan skilles. Når Kristus er ren og uten synd, er også den kristne menigheten det. ”Rens derfor ut den gamle surdeig (synd), så dere kan være ny deig likesom der er usyrede (uten synd)! For vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød.” (1.Kor.5,7-8.)
Denne høytiden symboliserer HELLIGGJØRELSE og RENHET.
Hva som gjelder det usyrede brødet, så symboliserer det Jesus på følgende områder:
1.) På samme måten som det usyrede brødet var bakt uten surdeig (gjær), som er et symbol på synden, er også Jesus uten synd.
2.) Ved det jødiske påskemåltidet skal det være 3 brød. Det er et bilde på den treenige Gud. Det brødet, som ligger i midten på bordet, blir delt i to. Den ene halvdelen av dette brødet, som er et symbol på Jesus, blir gjemt på et hemmelig sted. Det blir tatt fram ved slutten av måltidet og fordelt på de som er i huset.
Denne delen av brødet blir kalt for ”afikomen”. Det betyr: ”JEG KOMMER”.
Begge disse handlingene peker på Jesus på følgende måter:
a) Han ble brutt ned på grunn av jødenes synder og misgjerninger. ”Men han (Messias) er såret for våre (jødenes) overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred og ved hans sår har vi fått legedom.” (Es.53,5.)
b) Det forholdet at den andre delen av dette brødet blir gjemt på et hemmelig sted og blir tatt fram på et senere sted, symboliserer det forholdet at jødene ikke tok imot sin egen Messias, da han kom første gangen. Han skal være gjemt for dem inntil de omvender seg til ham på slutten av den store trengselstiden, som skal komme over verden.
3.) Dette brødet skal lages med mange striper og ujevnheter, og det skal være mange åpne rom inne i brødet. Dette er også symboler på Jesu lidelse og død for jødenes synder. ”Likesom mange ble forferdet over ham (Messias) – så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som de andre menneskebarns.” (Es.52,14.)
”Og om noen spør ham (Messias): Hva er det for sår du har i dine hender? Da skal han svare: Det er sår jeg har fått i mine venners hus.” (Sak. 13,6.)
Førstefruktens høytid symboliser OPPSTANDELSE og NYTT LIV. På samme måten som byggen og alle andre avlinger oppstår fra vinterens ”død”, så blir det et NYTT LIV i naturen etter vinteren.
Jesus stod også opp fra de døde som dødens overvinner på denne dagen. Han gir ET NYTT LIV til alle de som kommer til tro på ham. Jesus er førstegrøden av de døde og er pantet på at alle mennesker skal oppstå en gang. ”Men nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.” (1.Kor.15,20.)
Det er TO OPPSTANDELSER som er beskrevet i Bibelen. Det er livets oppstandelse og dommens oppstandelse. ”og de skal gå ut (av sine graver), de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.” (Joh.5,29.)
Jesus har lagt et grunnlag for at vi skal kunne blir frelst og ikke bli fordømt. Pass på at du får del i frelsen i Kristus Jesus. Det er du selv som bestemmer, om du vil bli frelst, eller om du vil bli fordømt. ”Den som har Sønnen, den har livet. Den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.” (1.Joh.5,12.)
Mellom den 15. og 17. nisan kommer det en sabbat. Den har ikke fått noe navn. Den blir bare kalt for ”den mellom- liggende sabbat”. På denne dagen blir det lest fra Esekiel 37,1-14 i synagogen om ”de døde ben i dalen”. Denne sabbaten symboliser en dag da ALT HÅP synes å være ute for jødene.
Jødene er fortsatt spredt omkring i alle verdens land og de fleste av dem lever blant hedningene langt borte fra Israels land, men til tross for det, så har de mange løfter om at Gud vil samle dem til deres eget land igjen. Han vil oppreise dem både på det nasjonale og på det åndelige området. ”Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner deres graver (i landflyktigheten) og lar dere, mitt folk, stige opp av dere graver. Og jeg vil gi min Ånd i dere (jødenes omvendelse), og dere skal bli levende, og jeg vil bosette dere i deres land, og dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.” (Esek.37.13-14.).
Jesu oppvekkelse av Lasarus på den 4. dagen er også et bilde på jødenes frelse i endens tid. (Joh.11.) Etter jødisk oppfatning kunne ikke et menneske, som hadde vært død i 4 dager, bli oppvekket til livet igjen, for sjelen hadde da forlatt legemet for godt, men for Gud er ALT MULIG. Lasarus ble vekket til livet igjen.
Denne undergjerningen, som Jesus her gjorde, blir kalt for ET MESSIANSK UNDER, og ifølge rabbinerne var det bare Messias som kunne utføre dette underet, men til tross for at Jesus gjorde dette underet, så ville ikke fariseerne og de skriftlærde anerkjenne ham som jødenes Messias, for han passet ikke inn i det mønsteret som de hadde lagt for Messias. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: De messianske undergjerningene.)
Før Jesus kunne gjøre denne undergjerningen, som ingen i Israel hadde gjort før ham, ble folket bedt om å rulle bort steinen som la foran graven. (Joh.11,39.) Dette skulle vise jødene at frelsen ikke bare var av passiv art. De kunne også ta del i den. Dette hadde med tro å gjøre. Dersom de ikke hadde gjort det, er det ikke sikkert at Jesus hadde gjort denne undergjerningen.
Dette skal vise oss alle sammen at det kan være en ”stein”, som må rulles bort mellom Gud og oss, for at underet kan skje i våre liv. Det kan være påkallelse av Gud, hengivelse til Gud, interesse for Guds ord og Guds ordninger, et helliggjort liv eller tro.
Denne sabbaten mellom den 15. og 16. nisan var Jesus i graven og i dødsriket. Apostlene, som ikke forstod nødvendigheten av dette, og ikke forstod forsoningen på dette tidspunktet, var lei seg over det som skjedde med Jesus. De håpet på at han var den som skulle forløse Israel og opprette Riket for dem, men nå var han død og borte, men til tross for at han hadde sagt til dem flere ganger, at han skulle oppstå på den tredje dagen, så forstod de heller ikke det. (Mat.16,21.)
Denne skuffelsen over Jesu død kommer best til uttrykk i de følelsene som Emmaus-vandrerne gav uttrykk for, da de vandret fra Jerusalem til Emmaus på den første dagen i uken, som er dagen for Jesu oppstandelse. ”Men vi håpet at han (Jesus) var den som skulle forløse Israel.” (Luk.24,21.)
Midt i deres skuffelse og frustrasjon kom Jesus og gikk sammen med dem. Da de oppdaget at det var Jesus, gikk de tilbake til Jerusalem og fortalte de 11 apostlene hva som hadde skjedd.
Dette skal vise oss følgende: Selv om alt håp synes å være ute, så kan vi stole på Guds ord og Guds ordninger. Han vil oppfylle det som han har lovet- både til jødene og til oss andre- selv om det kan ta sin tid før løftene blir fullbyrdet. Gud har SIN EGEN TIMEPLAN for det som skal skje. I forbindelse med Jesu første kom gikk 333 profetiske utsagn i oppfyllelse. De resterende 123 kommer til å gå i oppfyllelse ved Jesu gjenkomst for Israel og jødene.
Påska innleder det jødiske nyttåret. Det er den første åndelige høytid i Israel i følge Mose Torah. Etter at påsken er endt, går det 50 dager til neste høytid, og det er pinsen (hebr.shavout). Etter det kommer det jødiske nyttåret, som kalles for ”basunklangdagens høytid (hebr. rosh ha shanah), den store forsoningsdagen (hebr.yom kippur) og til sist løvhyttefestens høytid (hebr. sukkot.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4 om de jødiske høytidene.)
På samme måten som påska er DEN VIKTIGSTE HØYTIDEN hos de kristne, er også påska DEN VIKTIGSTE HØYTIDEN hos jødene, for den legger det åndelige grunnlaget for frelsen som etter jødiske oppfatning vil finne sted på den siste dagen av yom kippur, men dessverre så mangler det fortsatt EN FRELSER i jødedommen. Denne frelseren er Kristus Jesus. Han kunne også ha vært jødenes frelser, men dessverre så tok de ikke imot Messias Yeshua da han kom første gangen og tilbød dem både forsoningen og Riket for Israel. Neste gang han kommer, vil de ta imot ham som sin Messias og frelser, og da vil de endelig forstå at Jesus fra Nasaret er deres Gud og Messias.
Tingvoll den 26-4 og den 21-7. 2011.
Oskar Edin Indergaard.