Lever vi i de profetiske tider ?

LEVER VI I PROFETISKE TIDER I INNEVÆRENDE

TIDSHUSHOLDNING?

Det blir hevdet stadig vekk av Bibel-lærere og av andre kristne at vi

lever i profetiske tider eller til og med i høyprofetiske tider. Det er

IKKE RETT. Vi lever i FØR-PROFETISKE TIDER.

Når det gjelder det profetiske ordet, så blir det her definert som de

mange utsagn som profetene kom med, og som er nedfelt i Tanach. En

del av disse utsagnene gikk i oppfyllelse på Jesu tid og tiden fram til

Jerusalems ødeleggelse i året 70 etter Messias. Da stoppet det

profetiske ordet (den profetiske klokken for Israel) opp, og vi fikk EN

NY FORKYNNELSE ved Paulus sitt budskap til og om den kristne

menigheten.

Det er noen som har regnet ut at i forbindelse med Jesu første

komme, gikk det 333 profetiske utsagn i oppfyllelse, og i forbindelse

med Jesu gjenkomst i endens tid skal det gå 123 profetiske utsagn i

oppfyllelse. Jeg kan ikke gå god for disse tallene, men de viser at det

profetiske ordet hadde mange oppfyllelser på Jesu tid.

Paulus budskap utgjør EN PARANTES PÅ SNART 2000 ÅR i

forhold til profetenes budskap. Det profetiske budskapet STOPPET

OPP med Paulus, men det ble forkynt videre av apostlene inntil år 70.

Da var mulighetene for Jesu gjenkomst for jødene og oppfyllelsen og

opprettelsen av Jesu kongedømme (Riket for Israel) på jorden med

Israel og jødene i sentrum for dette Riket satt til side og satt på vent til

et senere tidspunkt.

Rikets budskap begynte med døperen Johannes og fortsatte med

Jesus og apostlenes forkynnelse. Det strakte seg til Jerusalems og

templets ødeleggelse i år 70. ”Loven (Mose Torah) og profetene hadde

sin tid inntil Johannes. FRA DEN TID FORKYNNES EVANGELIET

OM GUDS RIKE (Riket for Israel), og enhver trenger seg inn i det

med makt (gjerningsaspektet ved den messianske læren).”

(Luk.16,16.) (Se også Mat.11,12.) Når vi leser N.T., må vi være oppmerksomme på at det er TO

BUDSKAP, som forkynnes der. Det er det messianske budskapet om

opprettelsen av Riket for Israel, og det er det paulinske budskapet om

at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. Begge disse evangeliene

baserer seg på Jesu forsoning. Paulus sitt budskap er et fritt nådes

evangelium, men det messianske budskapet består både av gjerninger

og av Guds nåde.

Det paulinske budskapet finner vi i Paulus sine brev med unntak av

Brevet Til Hebreerne, som er skrevet til den messianske forsamlingen.

Det gikk ut på at ennå stod nådens dør åpen for jødene til frelse og

opprettelse av Riket for Israel. (Se min bok Paulus Brev Til

Hebreerne.)

Det messianske budskapet finner vi i de 4 evangeliene, i første

halvdel av Apostlenes Gjerninger, i apostlene sine brev og i Johannes

Åpenbaring.

Det var ikke Paulus sin oppgave å forkynne Riket for Israel selv om

han av til utfordret jødene på deler av dette budskapet. ”Etter at de (de

første menn blant jødene (Ap.gj.28,17.), hadde avtalt en dag med ham

(Paulus), kom de i større mengde til ham. Han la da ut for dem, idet

han vitnet om Guds Rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut ifra

Mose Torah og profetene, fra årle morgen til aften silde.”

(A.gj.28,23.)

Det tok også sin tid før Paulus fikk HELE BUDSKAPET om den

kristne menighets lære. Dette skjedde først ved de nye åpenbaringene i

fangenskapsbrevene som ble skrevet i tidsrommet 58-60 og i de

brevene som han skrev etter den tid.

PAULUS FORHOLD TIL TANACH (G.T.)

Paulus henviste også til profetene, og det som de skrev i Tanach, og

ofte OMSKREV HAN DET og TILPASSET DET til den nye tiden.

Han brukte Tanach på følende måte:

a) Han anerkjente Tanach som inspirerte Skrifter.b) Innholdet i profetenes Skrifter skulle være til formaning og

advarsel for de som brøt Guds ord.

c) I og med at Paulus henviste til profetene og Tanach, fikk han også

innpass hos jødene, og de kunne kontrollere at det var rett det, som

han sa og skrev ut ifra Skriftene. De kunne ikke kontrollere den

paulinske læren, for den var ikke åpenbart i Tanach.

d) Paulus henviste til Tanach, for å vise, at en del av

frelsesprinsippene i de to lærene var de samme.

e) Tanach var Paulus sin Bibel. Han henviste til det ”som stod

skrevet”, for å overbevise jødene om at det, som han prediket og

skrev, var rett i forhold til det profetiske ordet. (Se min bok:

Jødedom og Kristendom. Jesus og Paulus. Artikkel: Jesu bruk av

Tanach i sin undervisning. hvor jeg skriver mye om dette.)

Man finner ikke de paulinske hemmelighetene i Tanach. De kan

man først finne i de brev som han skrev til den kristne menigheten

med unntak av Hebreerbrevet, som er et brev til jødene om, at de

ennå hadde mulighet for omvendelse og opprettelse av Riket for

Israel. (Se min bok: Paulus Brev til Hebreerne.)

DET ER FORSKJELL PÅ ”DET PROFETISKE ORDET” OG

DET ”Å TALE PROFETISK”

Det er forskjell på ”det profetiske ordet”, og det å ”tale

profetisk”. Peter henviste til det profetiske ordet, for han hørte med

til Rikets forkynnelse. ”til å minnes de ord som forut er talt av de

hellige profeter, og Herrens og freserens bud, som deres apostler

har forkynt” (1.Pet 3,2.)

”Og dess fastere har vi det profetiske ordet,…”(2.Pet.2,19.)

Når Paulus brukte uttrykket ”å tale profetisk”, så mente han ”

den prosessen som foregikk i den første tiden med utviklingen av

den kristne læren. Den var ikke basert på profetene i Tanach og

Jesu apostler, men den var basert på det som profetene og

apostlene i den kristne menighet fikk åpenbaring om. ”hvorav dere,

når dere leser det, kan kjenne min innsikt I KRISTI

HEMMELIGHET som I DE FORRIGE SLEKTER IKKE ER BLITT KUNNGJORT for menneskenes barn således, som den nå

er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter i (av) Ånden.”

(Ef.3,4-5.)

De apostlene og de profetene, som her er omtalt, er ikke de

gammeltestamentlige apostlene og profetene, men det er apostlene

og profetene i den kristne menigheten. Dette budskapet var ET

NYTT BUDSKAP som ikke hadde vært kjent før.

Alle kristne kunne delta i forkynnelsen av dette budskapet. ”For

dere kan alle tale profetisk, en ad gangen, så alle kan lære og alle

formanes.” (1.Kor.14,31.)

”Det å tale profetisk” kan også bety ”å forutse framtidige

hendelser”. Det angår begge forkynnelsene, men det forekommer

ikke så ofte i den paulinske forkynnelsen.

FULL FORVIRRING I FORKYNNELSEN

Vi kan ikke blande de gammeltestamentlige profetenes utsagn

inn i den paulinske teologien. Det blir gjort overalt i den kristne

menigheten. Enten så tar man RIKETS TEGN med alle de store

helbredelser og undergjerninger, som skjedde på Jesu tid, til

inntekt for den kristne menigheten og mener at de angår

inneværende tidshusholdning, men det gjør de ikke. De hører med

til Riket for Israel, som ennå ikke er opprettet.

Enten så blander man profetenes budskap inn i den paulinske

læren. Det er også galt.

I inneværende tidshusholdning skal vi forkynne det paulinske

budskapet om at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger (Ef.2,8-

9.) Vi skal naturligvis kjenne til det profetiske budskapet, som

angår Riket for Israel, men vi skal ikke forkynne det som om det

gjelder for vår tid. De generelle frelses utsagn i den messianske

læren, kan vi ta med i vår forkynnelse.

I inneværende tidshusholdning er det dessverre FULL

FORVIRING i forkynnelsen av Guds ord. Hovedgrunnen til det er den såkalte ”erstatningsteologien” som har påvirket Guds menighet

i snart 2000 år, og som føres videre- både i Den norske kirken og i

de frikirkelige menighetene.

I vår tid lever vi IKKE I DE PROFETISKE TIDENE, men vi

lever I DE FØR-PROFETISKE TIDENE. De profetiske tidene

begynner først å gå i oppfyllelse etter den kristne menighets

bortrykkelse, men vi er ikke kommet så langt ennå.

Det er ikke profetenes budskap som går i oppfyllelse i Israel, i

Midt-Østen og i resten av verden i inneværende tidshusholdning,

men det som skjer, PEKER FRAMOVER MOT DET SOM SKAL

SKJE i den store trengselen, ved Jesu gjenkomst for jødene og ved

opprettelsen av Riket for Israel.

Tingvoll den 9-10. 2013. Oskar Edin Indergaard

www.denpaulinskegruppe.blogspot.com