JESU
KOMME 1
Den sjette
engelen tømte sin skål ut i den store elv Eufrat. Og vannet i den
tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. Og
jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske
profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder. Det er
djevleånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for
å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. Se, jeg
kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på sine klær,
så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam. Og han samlet
dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. Åp 16,12-16
Det er viktig
å skille mellom Jesu komme til Oljeberget og Jesu komme til
menigheten, som er hans legeme.
Se, jeg
kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på sine klær,
så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam, v.15.
Dette verset
står mellom v.14 og v.16, altså mens verdens hærer samler seg til
det sted som på hebraisk kalles Harmageddon.
Det er Jesus
som her kommer, og dette er hans synlige komme i kraft og herlighet
til vår jord sammen med sine engler og den herliggjorte menighet,
straks etter den store trengsel, Matt. 24,29-30, Mark. 13,24.
Dette gjelder
altså ikke opprykkelsen av menigheten som mange fortolkere har ment
og fremdeles mener, og bruker dette som støtte for at menigheten
skal gå gjennom den store trengselen.
NEI, dette
gjelder Jesu komme til dommen over de levende nasjoner, både Israel
og hedning nasjonene, og til opprettelsen av Messias-riket på denne
jord.
Jesus kommer
her som en tyv. Hvordan kommer en tyv? Tyven kommer stille, lydløst,
listig, helst i mørket og om natten når menneskene sover.
Når Jesus
kommer for å rykke menigheten opp til seg i lufthimmelen, da kommer
han med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun,
altså stikk motsatt en tyv.
La oss også
se på andre skriftsteder som sier at Jesus kommer som en tyv:
Matt.24,43 og
Luk.12,39 omtaler heller ikke opprykkelsen av menigheten, men omtaler
Jesu synlige gjenkomst til vår jord i kraft og herlighet sammen med
Guds engler og den herliggjorte menighet.
Matt. 24,43
settes i forbindelse med Noahs dager, Matt. 24,37-43 og ifølge
Luk.17, 26-37 også i forbindelse med Lots dager.
Men Noah og
syndeflodens dom, og Lot og dommen over Sodoma og Gomorra kan ikke
være forbilder på opprykkelsen av menigheten. For ved opprykkelsen
av menigheten tas den frelste menighet BORT fra jorden til frelse, og
alle tilbakeblitte mennesker går inn i den store trengsel og
domstid.
Men ved
syndefloden og ved dommen over Sodoma og Gomorra tas de ugudelige
BORT fra jorden til undergang, mens Noah og Lot og de som var sammen
med dem, forble på jorden.
Syndefloden
og dommen over Sodoma og Gomorra er slående forbilder på Jesu
synlige komme i kraft og herlighet til vår jord og til dommen over
de levende nasjoner og opprettelsen av Messiasriket på denne jord.
Til dem som
tror og lærer at Matt. 24,37-44 angår opprykkelsen av menigheten,
vil jeg si følgende:
Dersom Matt.
24,37-44 omtaler opprykkelsen av menigheten, blir det
uoverensstemmelse mellom forbildene Noah og Lot i motbilde i endens
tid.
Noah og Lot
og de som ble reddet sammen med dem, var fremdeles på jorden etter
de to dommer, mens menigheten etter opprykkelsen, er borte fra
jorden.
For Jesus
lærer at de som ble tatt i syndefloden og i dommen over Sodoma og
Gomorra, ble tatt til undergang, mens Noah og Lot og de som ble
reddet sammen med dem, forble på jorden.
De fleste
lærer at de som blir tatt, blir tatt til frelse, nemlig menighetens
opprykkelse, og de som blir tilbake, blir tilbake til undergang.
Dette står
i strid med Matt. 13. 30, 37-43. 47-50 og 25, 31-46 som klart lærer
at de som tas, tas til undergang, og de som blir tilbake, blir
tilbake til velsignelsen i Messiasriket på denne jord.
Heller ikke
kan det etter deres lære bli levende mennesker tilbake på jorden
etter menighetens opprykkelse, dette strider mot den bibelske
profeti. For når menigheten blir opprykket fra jorden og de som blir
tilbake, blir tatt til undergang, da er jo jorden blitt folketom.
Dette viser
klart at Matt. 24,37-44 og paralellstedet i Luk.12,35-40 IKKE
har noe å gjøre med
menighetens opprykkelse men Jesu synlige gjenkomst i kraft og
herlighet til vår jord sammen med sine engler og den herliggjorte
menighet, til dommen over de levende nasjoner og Messiasriket på
denne jord.
Når vi leser
Matt.24,40-41 og Luk.17,34-36 der den ene blir tatt med og den andre
blir latt tilbake, blir den som blir tatt med, tatt med til dom, og
den som blir latt tilbake vil gå inn i Messiasriket el.
Tusenårsriker på denne
jord.
Matt.24, 1-2
er en profeti om templets ødeleggelse, som ble oppfylt i år 70
e.Kr.
I vers 3 spør
disiplene først Jesus når templet skal ødelegges. Svaret er gitt i
Luk. 21,20.
Videre
stiller disiplene i v.3 Jesu et tegnspørsmål: Hva skal tegnet være
på ditt komme og tidsalderens ende? Tidsalderens ende er ikke
verdens ende men tidsalderens endepunkt, da Messias riket på denne
jord begynner.
I v. 14 taler
Jesus til disiplene og ikke til menigheten, men dette er den andre
forkynnelsen av evangeliet om riket som i trengselstida skal
forkynnes av troende Israelere for alle folkeslag, i hast og som et
vitnesbyrd, på grunn av den korte tid som da er igjen.
Den første
forkynnelsen av evangeliet om himlenes rike skjedde ved døperen
Johannes og Jesus Messias selv og hans disipler da riket var nær for
Israel. Matt. kap. 3 til 10.
At evangeliet
om riket har to forkynnelser, fremgår klart av Matt. 10. Den første
forkynnelse, v. 1-15, var kun for Israel, ikke for hedninger, ikke
engang for samaritanerne, v.5-6.
Den andre
forkynnelse kommer i trengselstida, v.16-23, og er derimot for alle
folkeslag.
Og v. 23
forutsier at de Israelske forkynnere da ikke skal komme til ende med
Israels byer før Messias kommer.
Når de
fleste forkynnere mener at Matt.24,14 taler om verdensmisjonen ved
menigheten og anser dette som et tegn for menigheten, så er dette
ikke tilfelle.14 har med misjonsvirksomhet ved troende Israelere, som
et vitnesbyrd og i hast, og denne forkynnelse har med Jesu snarlige
komme og opprettelsen av riket for Israel, el. tusenårsriket.
Derfor er v.
14 et fremtidig tegn for Israel og vil snart gå i oppfyllelse.
I v. 15-28
omtaler Jesus den store trengselen en trengsel så stor som det ikke
har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.
Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst, el. ville
ikke noe menneske overleve, men for de utvalgteres skyld, de som da
skal inngå i Messiasriket på denne jord, skal de dager bli
forkortet, v.21-22.
Det andre ved
denne teksten er Israelernes flukt, v.16-20, etter at v. 15 taler om
den store trengsel, da antimessias setter seg i Guds tempel i
Jerusalem og gir seg selv ut for å være Gud, 2.Tess 2,4.
Og det tredje
ved denne tekst er den farlige forførelse ved forkynnelsen om en
Messias på jorden, v. 23-26. Men denne Messias som da forkynnes på
jorden er kun den falske. For den rette og sanne Messias kommer fra
himmelen: For som lynet går ut fra øst og skinner til vest, således
skal Menneskesønnens komme være v. 27.
I v.27-30
taler Jesus om hans synlige gjenkomst i kraft og herlighet til vår
jord til dommen over de levende nasjoner, av både Israel og
hedningefolk som ble igjen på denne jord etter opprykkelsen. Og
deretter opprettelsen av riket for Israel, Joel 3,4. 20-21 Sak.
14,4. Mal.4,1-3 Ap.gj.1,11. 15.16-18 o.s.v.
I v. 31
sender Jesus ut sine engler over den hele jord for å samle til seg
de utvalgte av Israel, Es. 11,11-16, etter at englene først har
fjernet de ugudelige fra jorden. Matt. 13,41-43 og 49-50.
I v. 32-35,
taler Jesus om fikentreet Israel, som ofte er lignet med trær, for
eksempel enerbusken, myrtetreet, fikentreet, oljetreet, vintreet,
mens verdensrikene er lignet med ville dyr.
Fikentreet
er symbol på Israel, og er i denne tid symbol på Israels nasjonale
gjenreisning. Men Israels åndelige genfødelse står i olietræets
tegn.
Og denne
slekt som er omtalt i v.34 er de mennesker som må gå inn i den
store trengselen, som ikke blev med i menighedens oprykkelse
Roar Sindland